Her ble tonnevis med krigsmateriell dumpet

Han er født og oppvokst på Malangseidet. Minnene er levende fra den gangen han som guttunge sto og så på de store prammene som lå på fjorden. De var fullastet med materiell, og dette ble tømt rett i sjøen.

– Det skjedde utfor her, kanskje 130 meter fra land. Litt senere fløt det ting opp i fjæra. Vi sprang rundt og plukket ammunisjon, patroner, sprengladninger og annet.

Den gang reflekterte han ikke så mye over hva det var som ble dumpet like utenfor hjembygda rett etter krigen. De voksne snakket ikke om det, i alle fall ikke så barna hørte.

Leketøy

Vi treffer Solhaug på hjemstedet; et hvitt, velholdt hus han i dag bruker som fritidsbolig. Den tidligere styrmannen og ingeniøren er nå pensjonist, med bedre tid til å reflektere over barndom og guttestreker. Og leketøyet, som egentlig ikke skulle vært leketøy.

– Ammunisjonen vi fant, var pakket inn i små, vanntette esker. Disse fløt opp etter dumpingen og rak i land. Vi kastet dem mot steiner for å se om det smalt, sier Ivar.

Han og flere andre småunger lekte med det de fant i fjæra i somrene etter krigen. Blant annet fløt det inn tre-propper som hadde vært prøveammunisjon til øvelser. Disse laga de bål av.

I fjorden utenfor Malangseidet er det ei grop som trolig er over 100 meter dyp. Ivar mener de britiske styrkene som iverksatte dumping av tysk krigsmateriell etter krigen, må ha visst om denne gropen.

– Det er trolig der det ligger, materiellet som forsvant i havet for så mange år siden. Den gang tenkte man ute av syne, ute av sinn. Alle var jo bare glad for at krigen var over, og de allierte ønsket å kvitte seg med alt tyskerne hadde etterlatt seg, sier Ivar.

Kjent fenomen

Nye Troms har blant annet vært i kontakt med Klima- og miljødepartementet, Kystverket og Forsvaret for å forsøke å finne ut hva som ble dumpet, og hvor. Det finnes ingen komplett, nasjonal oversikt over eksplosive krigsetterlatenskaper. Det er likevel velkjent at tysk krigsmateriell ble fjernet og kastet. I Trondheimsfjorden viser det seg for eksempel at ammunisjon, bomber og vrak ligger åpent til i et område med mye strøm.

I over 30 år har Universitetet i Tromsø kjørt forskningsprosjekter i Balsfjorden. Om bord i F/F «Johan Ruud» er kaptein Annfinn Utheim og forsker Einar Magnus Nilssen. Begge har over 30 års fartstid på sine fagfelt, og ingen av dem har noensinne hørt om dumping av krigsmateriell her.

– Det har hendt andre steder at vi har fått flydeler og slikt i trålen. Vi har aldri opplevd det i Balsfjord, men så har vi heller ikke trålet rett utenfor Malangseidet, sier kaptein Utheim.

Interessant

Einar M. Nilssen forsker på reker og andre bunndyr. Siden 1980 har han trålet og skrapet bunnen i fjorden, flere ganger i året.

– Jeg har heller aldri hørt om dumping av krigsmateriell. Det kunne være spennende å skrape i den gropa det snakkes om, men trolig også risikabelt hvis det faktisk ligger ammunisjon der.

– Har det gjennom årene vært indikasjoner på forurensning fra slikt dumpet materiell?

– Nå kjenner ikke jeg til hva som ble dumpet og hva som eventuelt kan ha lekket ut. Men vi har ingen indikasjoner på forurensning som jeg vet om, sier Nilssen.

Han mener det kan være interessant å kartlegge dumpingen nærmere og eventuelt sende kamera med lys ned for å se på bunnen utenfor Malangseidet.

– Det blir i så fall ikke innenfor mitt fagfelt, men dette har historisk interesse.

Forurensning

I 2011 ga Kystverket ut en rapport om konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak. Her fremkommer det at man kjenner til 47 dumpeplasser på dypt vann. Etter krigen ble det sannsynligvis dumpet over 200 000 tonn tysk ammunisjon, i tillegg til annet krigsmateriell. Da er ikke Finnmark medregnet.

«Observasjoner av ammunisjon fra første og andre verdenskrig som ligger i marint miljø, tilsier at den er på vei til å ruste i stykker. Det vil derfor være en fare for at det allerede forgår en utlekking av både metaller og eksplosiver fra ammunisjonen som befinner seg i det marine miljø», heter det i rapporten. Det fremkommer også at man generelt har gjort få undersøkelser av forurensningsnivået og betydningen av dette.

I 2010 opprettet Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet en arbeidsgruppe med oppgave å vurdere ansvarsforhold og håndtering av eksplosive krigsetterlatenskaper. De slår fast at Forsvaret er ansvarlig for krigsetterlatenskaper som ble overtatt etter krigen. Nye Troms fikk ikke svar fra Forsvaret på om man vet om dumpingen, før artikkelen gikk i trykken.

– Kanskje får vi aldri vite hva som egentlig ble kastet i fjorden, sier Ivar Solhaug, som likevel håper sannheten vil komme for en dag.

4000 tonn

I krigsdagboka til den 304. britiske infanteribrigade fra høsten 1945, funnet av journalist Morten Kasbergsen, kan vi slå fast at dumping fant sted både i Balsfjord og andre steder. Under «Operasjon Dumpling» kan vi lese at britiske styrker kommanderte tyske soldater til å utføre dumpingen, før de ble sendt ut av landet. Navnet Malangseidet står ikke nevnt, men vi kan lese at til sammen 4000 tonn krigsmateriell skulle tas ut fra Storsteinnes havn og dumpes. 300 mann var med på operasjonen, som ble gjort med slepebåt.

Under forholdsregler for sikkerhet leser vi at all ammunisjon som ble oppbevart i esker, skulle pakkes ut før dumping. Som vi vet av Ivar Solhaugs beretning, ble dette ikke fulgt opp da eskene ble kastet i havet ved Malangseidet.