Her kan du lese barduordførerens tale

De e no gådd 10 år sea terrorhandlingan i Regjeringskvartalet og på Utøya.

10 år sea den sommerdagen, som førr oss, står som den mørkeste dagen i våres levetid, da 77 mennesker ble drept, og vi i Bardu mesta han Anders Kristiansen og han Gunnar Linaker.

Førr oss voksne så virke ikkje 10 år som så veldig lenge, men før den oppvoksanes generasjonen e det et hav av tid.

Deffør e æi veldig takknemlig førr at mange berørte har delt sine opplevelser med oss andre, både fra Utøya og i tia etterpå. Alle dem fra Bardu som va på Utøya i 2011 har vørr åpenhjertig og gjedd oss verdifulle innblikk som kan hjelpe oss som samfunn. Æi vil deffør spesielt takke ho Iril, ho Ane, ho Hanne og ho Mari førr at dem har vørr så åpen om opplevelsan sine, og gjedd oss andre en anledning te refleksjon og bearbeiding av det som skjedde førr 10 år sea. Historian te de her flotte ungdomman vil bli viktig når kommanes generasjoner skal lære om demokrati, og vil også bli sentralt i arbeidet med nye læreplaner for skoleverket.

Det som skremme meg mest og gjør meg mest motløs e at dem som overlevde Utøya blir utsatt for hets og hatefulle ytringer på sosiale medier. Konspirasjonsteorier og ytringer blotta førr empati og respekt førr andre mennesker må vi kollektivt motarbeide. Å kollektivt ta avstand fra den her type ytringer vil bli en av de viktigste oppgavan vi har som samfunn fremover.

Æi ønske også å takke familian te han Gunnar og han Anders førr at dem så åpenhjertig har delt sine tanker og opplevelser med omverden, og førr den hjelpa vi har fådd i planlegginga av alle de 10 minnemarkeringan her i Bardu. Tusen takk Hanne, Inger og Roald. Tusen takk Stian, Gerd og Viggo. Dokk e nåån flotte folk! Markeringer foregår over hele landet i dag og æi e deffør svært glad førr at så mange av de nærmeste og de andre som va berørt av terroren, har valgt å delta på den her lokale markeringa i Bardu.

Æi har flere gång fådd høre at det omtrent ikkje går en eneste dag uten at de nærmeste ikkje tenke på han Gunnar eller på han Anders. Sånn e det nok også førr mange andre som kjente dem, i bygda og rundt om i fylket. Æi tenke ofte på dem og det engasjemanget dem hadde førr de sakan som dem trudde på. Dem e forbilder førr mange ungdommer i et samfunn der likegyldighet synes å bli mer og mer fremtredanes. Bardusamfunnet minnes dem som to glade gutter med ekte glød og engasjemang, og savnet e stort og det gjør fremdeles ont.

I tia etter 2011 ser vi at terrorisme, ekstremisme og hatefulle ytringer e blidd en vanlig del av sammfunnsbildet. Det kom likevel som et sjokk for mange at minnesmerket etter han Benjamin Hermansen ble utsatt førr herverk førr bare to dager sea. Deffør e det viktigar enn nåånsinne å arbeide mot de mørke kreftan i samfunnet og førr de idealan som han Anders og han Gunnar trudde på.

Dagen i dag markere vi i fellesskap førr å minnes og dele sorgen med de etterlatte og dem som overlevde. Det er viktig førr oss andre og vise våres deltagelse og påminne kverandre om at vi må stå opp førr toleranse og et varmere samfunn.