Herfra til evigheten

• «Norge har ikke råd til tog. Fordi vi er blakke når det kommer til valutaene visjon og vilje. Penger har vi mer enn nok av.» (Egon Holstad)
* «Jeg er veldig betenkt over at en så viktig etat som Jernbanedirektoratet kan slippe ut en sånn utredning.» (Einar Sørensen)* «Det er slett ikke konspiratorisk å tro at noen har behov for å begrave ideen om NNB for godt.» (Tone Angell Jensen)

Dette er bare noen ganske få eksempler på flommen av harme og skuffelse i nordnorske aviser like etter at Jernbanedirektoratet 1. juli 2019 hadde offentliggjort den hittil siste utredningen av NNB, og som vendte tommelen ned med konklusjonen: Ekstremt lav nytte for pengene.

Da valget i 2019 nærma seg, kokte det igjen av frustrasjon i nordnorske aviser:* «Politikere i nord og sør, la dere ikke vippe av pinnen av useriøs synsing, selv om den kommer fra Jernbanedirektoratets direktør.» (Finn E. Sommerseth)* «Tanken om NNB er ved forskjellige anledninger tatt fram og børstet støv av, for så å bli arkivert en generasjon til.» (Øyvind Emaus)* «Jernbanebygging er nasjonsbygging. Bryr ikke politikerne seg om nasjonsbygging, så bryr de seg om posisjoner.» (Eivind Hall Lundbø, Erik Lindquister, Claus Grimstad)

Like før valget, og før fristen for høringsinnspill gikk ut, og der usikkerhetsanalyser heller ikke ble tillagt vekt, la regjeringen 2019-utredningen bort - til fordel for en ny konseptvalgutredning (KVU). Denne skal omfatte alle transportløsninger i hele Nord-Norge, herunder NNB. Også null-alternativet: «En samfunnsøkonomisk analyse innebærer at tiltaket sammenlignes med et alternativ der man lar være å gjennomføre tiltaket,» var totalt oversett i 2019-utredningen.

Istedenfor å påpeke disse manglene og fullføre 2019-utredningen, valgte regjeringen heller å starte helt forfra. Framdriftsplanen av 1. februar 2018, som fastslår at resultater av utredningen skal kunne omtales i neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP) 2022 - 2033, var dermed utenfor rekkevidde. Følgelig måtte den byttes ut med en ny framdriftsplan. I UTFORDRINGSNOTAT KVU NORD-NORGE framgår at «KVU og KS1 (kvalitetssikring trinn 1) bør foreligge våren 2024, som grunnlag for behandlingen av NTP 2026 - 2037. Dette innebærer at KVU bør oversendes Samferdselsdepartementet i april 2023.»

Regjeringen har tydeligvis ingen hast med realisering av NNB, til tross for at EU sine varsla avgifter på all transport med fossilt utslipp skal iverksettes fra 2030.

Ironisk nok vedtok Stortinget oppstart av banebygging i Troms i 1923. Er det slik vi skal markere hundreårsdagen i 2023 - at vi har lyktes med å sette Norgesrekord i trenering? Rekorden har tydeligvis også et visst forbedringspotensial, siden vår samferdselsminister uttalte til Troms folkeblad og Nye Troms i vår at det framover ikke er nok å få et prosjekt inn i NTP, men at kontinuerlig optimalisering blir verktøy nr. 1.

Men vi kommer ikke videre med å dukke ned i NNBs avsporinger. Det som nå kan snu tvil og avmakt til nytt håp, er utradisjonelle og uvanlige politiske hendinger. Eksempler på slikt fikk vi høsten 2019 da SV og Frp så over partigrensene til hverandre. Begge fant at NNB er nødvendig - ikke bare for Nord-Norge, men for hele landet - noe som Sp slutta seg til ifjor vår. Og 20. april i år skapte en samla opposisjon et flertallsvedtak på Stortinget om at NNB skal realiseres.

Tror folk flest at NNB er i boks med dette vedtaket? Kan det være grunnen til den nesten totale tausheten i avisene om denne saken, nå med et nytt valg like om hjørnet? Eller er det en avventende spenning om vegen videre som rår?

Under arrangementet til Tromskomiteen for jernbane 26. juni på Prolog stasjon på Olsborg, ble representanter for de seks opposisjonspartiene utfordret til å redegjøre for hvordan deres parti vil videreføre 20.april-vedtaket til neste etappe. Her kom det fram at for å lykkes med å få toget på sporet, er det vilje til tverrpolitisk samhandling som fortsatt trengs.

Lokale/regionale partier som virkelig ønsker snarlig realisering av NNB, må ta den belastende men spennende prosessen med å få sitt moderparti med på ferden - uten å så tvil om andres motiv. Å stole på konkurrerende partiers gode hensikter kan oppfattes som ekstremt naivt og virkelighetsfjernt i tider med krasse politiske motsetninger. Men fins det egentlig noe alternativ? Ingen politiske partier kan aleine påberope seg eierskap til NNB. I tida som kommer må vi velgere følge nøye med på hvem som viser vilje, kraft og mot på tvers av partigrensene for å få fortgang i arbeidet med å realisere NNB.

Det er utenkelig at rike Norge skal stå igjen uten et utslippsfritt nasjonalt stambanenett etter oljealderens utfasing.

Nord-Norgebanen påbegynt i 2023 – det er det som skal feires!