«Tabloidrevolusjonen skulle bli bare småtterier i forhold til det som skulle komme»

På hvilken plattform leser du denne kommentaren? Er du den som fortsatt sverger til papiravisa og har planta deg ned i godstolen for å konsumere papirutgaven fra perm til perm? Sitter du foran PC-en på jobb og tar et lite fem-minutt for å sjekke om det har skjedd noe i den lokale verden? Leser du den via e-avisa? Eller sitter du kanskje og skroller på telefonen eller nettbrettet, på bussen, venterommet, kafeen, ved kjøkkenbordet eller mens du har kaffepause på fjelltur?

I sangen «En verden i forandring» synger den Balsfjord-bosatte artisten, Ketil Stokkan, om hvordan forklare et barn om alle endringene som skjer i verden. «Du, pappa, e´ det sant at alt va´ mye bedre før?», spør han via sangens fem år gamle hovedperson i teksten.

Hva har en Stokkan-låt med utviklingen av Nye Troms å gjøre? Egentlig ikke så mye, men sangtittel og det aktuelle spørsmålet som sangens hovedperson stiller, er en god inngang på tematikken rundt endringene som har vært i medieverden siden det første Nye Troms, økopolitisk og uavhengig, sto i avishyllene 26. mars 1974, noen dager på overtid. Noen vil sikkert hevde hardnakket at det meste i medieverden var bedre før. Det skal de få mene. Men utviklingen de siste 50 årene, kan beskrives som både revolusjon og eksplosiv.

Lite ante nok ildsjelene og idealistene som stiftet Nye Troms i 1974 at medieverden skulle endre seg så radikalt de neste 50 årene.

For den gangen – da mobiltelefonene var store og tunge som betongklosser – og papiret var det eneste publikasjonsform, var det ingen som kunne tenke seg at folk en gang i framtida skulle lese nyheter via en liten, lett fire-fem tommer stor mobilskjerm.

Utviklingen har gått fort, spesielt de siste 30 årene. Fram til midten av 90-tallet var det bare papiret som gjaldt. I mange tilfeller kan en kanskje si – ikke bare for Nye Troms – at det handlet like mye om kvantitet som kvalitet når avisa skulle fylles. Noen mener sikkert at det samme skjer i dag!

Det første som kan kalles for en revolusjon fant sted på 80-tallet. Flere aviser skrotet nemlig det gamle fullformatet i løpet av tiåret og gikk over til det mer hendige tabloidformatet, som var rundt halvparten av størrelsen til fullformatet.

Nye Troms var også blant avisene som etter hvert gikk over til tabloid (28x40 centimeter, omtrent halvparten av fullformatet), etter å ha hatt et litt større format – et slags mindre mellomformat (30x44) – de første årene.

Men tabloidrevolusjonen skulle bli bare småtterier i forhold til det som skulle komme. I Norge startet det med lokalavisen Brønnøysund Avis. Som første avis i Norge lanserte mediehuset egen nettavis 3. mars 1995 – for øvrig to dager før Dagbladet – og banet vei for de andre avisene inn i kampen om leserne. Siden har utviklingen vært eksplosiv.

Sakene i nettavisene var åpne for alle de første 15-16 årene. Etter hvert innså mediehusene at det å «gi vekk» journalistikk, var en svært dårlig butikk. Noe måtte gjøres. En annen lokalavis, Hallingdølen, ble den første nettavisen som lukket sine nettartikler i november i 2011. Siden da har nær sagt alle fulgt etter, også Nye Troms.

Men kanskje ligger den største revolusjonen i plattformene. På slutten av 90-tallet og inn i de første årene av årtusenet, dukket de såkalte WAP-telefonene (Wireless Application Protocol) opp. Disse telefonene tillot brukerne å lese korte nyhetsmeldinger på mobiltelefonene.

Så smalt det for alvor. Selskapet Apple lanserte den første iPhone i 2007. Ikke lenge etter fulgte andre selskaper etter med sine Android-løsninger. Disse skulle sterkt påvirke folks medievaner. Telefonene lar deg ha med deg Nye Troms, ja, selvsagt de andre avisene også, i lomma til enhver tid. Å vente på at postbudet skulle levere papiravisa i postkassa, var et tilbakelagt stadium.

Dette har også påvirket journalistikken. Kravet fra leserne om å bli oppdatert har blitt større. Det må skje noe, det må være oppdatert nettside, en ny toppsak, mellom hver gang du som leser er inne og sjekker dagens hendelser. Vi vil selvfølgelig at du skal bruke akkurat oss som din nyhetskanal. Det må være mange saker, slik at alle som klikker innom skal finne noe å klikke seg videre til, og så videre, og så videre ... Det stiller krav til oss som reportere med tanke på produksjon. Vi må skrive sakene som dere vil lese.

Vi får stadig spørsmål om hvorfor vi ikke skiver om et bestemt tema, eller hvorfor ikke vi kan stille på ulike arrangementer. Et svar er ofte at vi gjør målinger som viser hva folk vil lese, og at akkurat dette temaet ikke scorer høyt når det gjelder antallet lesere. Skal vi overleve, er vi avhengig av at du som leser, leser sakene våre. Tidligere ble lesertall til en sak oftest utarbeidet gjennom tilfeldige telefonsamtaler med abonnenter og lesere. Et par tilfeldige aviser ble gjennomgått i løpet av samtalen og leseren fikk spørsmål om hen hadde lest de og de sakene. Resultatene ble etter hvem som ble spurt, tilfeldige …

I dag sitter vi med andre virkemidler. Målingene er langt mindre tilfeldige enn de var. Nå kan vi oppdateres hvert minutt på hvor mange som har vært inne og lest de ulike sakene. Vi ser hvilke saker som blir lest, og vi ser hvor mye av hver sak som leses. Vi kan blant annet også se hvor lenge en sak leses i gjennomsnitt. Alt av informasjon vi får innhentet skjer selvsagt anonymt. 

 Dette er med på å bestemme hvilke saker vi skal jobbe med i vår journalistiske hverdag. Vi kan ikke bruke tid på saker vi på forhånd ikke vet vil fenge lesere. Da graver vi vår egen grav. En støvsugerselger forsøker ikke å selge deg den billigste støvsugeren, gjør hen vel? Vil dere for eksempel ikke ha kultursaker, så skal ikke vi tvinge på dere en hel kulturavis (artikkelforfatteren understreker sterkt at dette er et eksempel). Som mediehus må vi gå den veien dere som lesere vil ha oss, gi deg det du vil ha. Vil du ha lettvinte nyheter, får du det. Vil du ha kritisk lokaljournalistikk, da skal du få det også. Men da må du også lese sakene. Vil du for eksempel ha kultur, les kultursakene våre. Det er slik du framover kan påvirke oss og innholdet i avisa!

Du har kanskje lastet ned appen vår? Har du installert varsling på appen, så hører du sikkert det plinge til tider. Dette har blitt et viktig verktøy for oss for å varsle dere, leserne, om at vi har noe å meddele dere. Stort sett alle aviser har i dag egen app. Den har blitt viktig i kommunikasjonen med leserne, og for å nå ut til leserne. Det samme gjelder bruk av sosiale medier når det gjelder å få spredt sakene.

Samtidig er kunstig intelligens (KI) på full fart inn i journalistverden. Nye Troms har ikke tatt dette i bruk i noen grad ennå. Men du kan i flere nettaviser i dag, lese oppsummeringer av sakene. Disse står som regel først i artiklene. I stor grad lages disse i dag av KI. Ingen vet helt hvor dette kommer til å ta journalistikken framover. Men nyhetsbyråene har i flere år benyttet seg av det som fra starten ble kalt «robotjournalistikk», som går ut på at opplysninger, for eksempel fra en fotballkamp, hentes inn automatisk. Opplysningene bearbeides av «roboten» og kommer ut som et fotballreferat, uberørt av en journalist sine hender. Du leser slike referater i flere norske aviser i dag, uten at du kanskje tenker over det!

Lesermassen har flyttet seg fra papir, via PC/Mac og til mobiltelefon. Den digitale revolusjonen har medført at rundt 70 prosent av våre digitale lesere i dag kommer fra mobiltelefonen. 

Det er også mange aviser over hele landet som har kuttet i frekvens i antallet ukentlige papirutgaver den siste tiden. Grunnen er at kostnadene med papiravisa har blitt så høye, og at færre leser den. For eksempel la nylig avisa Norddalen ned papirutgaven og ble heldigital. Noe som gjorde at de kunne ansatte en ny journalist.

Frekvenskuttene medfører en enda større satsing og ressursbruk inn mot nett.

Men tross alt, det er journalistikken som er viktigst, er det ikke? Ikke om du leser den på papir, PC eller på den lille dingsen du har i lomma …