Hjem til Øverbygd – uten tak over hodet

Even Dørum er født og oppvokst i Øverbygd, og samboeren Kristine Aarhaug har bodd i bygda i mange år. De er øverbygdinger. Det er her de hører til. Det er her de har nettverk. Og det er her de vil bo.

– Vi har bodd i Alta og nå sist i Harstad i forbindelse med studier. Men nå vil vi hjem til Øverbygd, sier Dørum.

Aarhaug forteller at hun ikke er helt ferdig med si utdanning ennå. Men siden den er samlingsbasert, trenger hun ikke være i Harstad hele tida uansett, og da kan de bo i Øverbygd. Så da Dørum nylig fikk jobb på asylmottaket for enslige mindreårige i Øverbygd, bestemte de seg for å flytte hjem.

Det var bare ett problem. Og det var å finne et sted å bo.

Feriehus

I Øverbygd, som så mange andre steder i Målselv og resten av landet, blir gamle hus ofte til feriehus i stedet for at de selges eller leies ut. Mange av disse husene står tomme det meste av året. Noen hus ser ut til å stå tomme i årevis mellom hver gang de er i bruk. Og noen hus står til nedfalls.

For Dørum og Aarhaug var det frustrerende å vite om alle disse tomme husene, samtidig som de selv var på boligjakt. Sist uke hadde Even Dørum et leserinnlegg på trykk i Nye Troms, der han pekte på det vanskelige boligmarkedet og kom med ei oppfordring til huseiere om å leie ut feriehusene sine.

– Vi forstår selvsagt at det kan virke som mye styr å leie ut, og noen er kanskje bekymret for at det er mange regler knyttet til utleie. Vi forstår også at mange vil beholde husene i familien og kvier seg for å selge eller leie ut, spesielt der husene ligger inne på et gårdstun i tilknytning til andre hus. Men kanskje det går an å leie ut for ett år av gangen? Så går det jo an å ombestemme seg hvis man ikke syns det fungerer, sier Aarhaug.

Selv var Dørum og Aarhaug heldige til slutt. For da det så ut som om de måtte flytte til sine respektive foreldre, ordnet det seg med Even Dørums onkel. I første omgang har de avtale med han fram til sommeren. Men det er mulig for dem å leie der neste vinter også. Det er sommeren som er litt vanskelig.

– I sommer kommer de hit og bruker huset selv, men da får vi bare ordne oss på annet vis, sier Dørum.

Vil etablere seg

Dørum og Aarhaug er fast bestemt på at de vil etablere seg i Øverbygd. De ønsker på sikt å eie sitt eget hus, enten ved at de bygger nytt eller kjøper et eldre hus som trenger oppussing. Men i første omgang er det leiemarkedet som er det aktuelle for dem. Og de er ikke de eneste.

– Vi vet om flere som vil komme hjem til Øverbygd, og som har akkurat den samme utfordringa som oss, sier Aarhaug.

– Jeg vet også om folk der jeg jobber, som ikke er fra Øverbygd, men som gjerne vil kjøpe eller leie her for å slippe å pendle så langt, legger Dørum til.

De er klar over at problemstillinga ikke er særegen for Øverbygd. Og i sin søken etter ledige boliger, undersøkte de også mulighetene i Mellombygd og på Bardufoss. Men helst vil de bo i Øverbygd.

– Kanskje noen kan leie ut feriehus og likevel ha det selv i ferien. I mellomtiden bor det folk i huset og tar vare på det. Kanskje kan man samarbeide litt om vedlikehold også. Dermed får noen unge mennesker et sted å bo, og huseier får verdiøkning på huset sitt. Jeg skulle ønske at flere så slik på det, da ville de kanskje være mer åpen for å leie ut, sier Dørum.

– Det handler kanskje litt om velvilje. Kanskje man kan vurdere hva man selv trenger, kontra hva andre trenger, sier Aarhaug.

For til syvende og sist påpeker de to at det er velvilje det handler om. Hvis ungdommen skal kunne komme hjem til bygdene, må de ha tak over hodet. Derfor håper de at folk med tomme hus tenker seg om en gang ekstra, og i det minste vurderer utleie.

– Innimellom selges det hus her i området. Men mange av dem selges før de er annonsert, det prates, og plutselig er de solgt. Det er veldig vanskelig å få tak i hus, understreker Dørum.

Vil ha ungdommen hjem

Ordfører Nils Foshaug mener det er svært viktig at ungdommen kommer hjem til Målselv. Og han nøler ikke med å støtte oppfordringa fra Even Dørum og Kristine Aarhaug om at huseiere vurderer utleie av boliger.

I 2011 gjennomførte Statistisk sentralbyrå folke- og boligtelling. Den avslørte at Målselv hadde 2862 bebodde boliger, 767 ubebodde boliger og 815 fritidsboliger. Tallene overrasker ordføreren, og han spør seg hvor stor andel av de ubebodde boligene som er beboelige og kunne vært utleid eller solgt.

– Gjennom min jobb i skoleverket i flere år har jeg alltid sagt til ungdommen at de gjerne må reise ut og skaffe seg utdanning og erfaring, men så må de snaske seg hjem igjen. Men når de gjør det, må de selvsagt ha et sted å bo, sier Foshaug.

Han poengterer at kommunens rolle først og fremst er å tilrettelegge for boligbygging og ikke minst bygging av utleieboliger, slik at de som vil etablere seg, får tak over hodet til de får mulighet til å kjøpe eller bygge selv.

– I distriktene er det færre som vil bygge utleieboliger, der ser de mindre gevinst ved å satse, og der vil jeg gjerne oppfordre eiere av tomme hus til å åpne for utleie. Om nå standarden kanskje er litt så som så, så får det jo bli opp til leietaker å vurdere om de syns det går an å bo der, sier han.

Gammelt og nytt

Tallene fra folke- og boligtellinga viser at hele 333 av de ubebodde boligene er registrert uten byggeår. Det tyder vanligvis på at huset er nokså gammelt, men dette er ingen entydig regel. Men det som får ordføreren til å reagere sterkest, er at folke- og boligtellinga viser at 64 av de ubebodde boligene er bygd etter 2001. Ei mulig forklaring kan være at noen av boligene kan være utleieboliger som sto midlertidig tomme på telletidspunktet, men det forklarer ikke hele antallet og endrer heller ikke det faktum at nokså mange boliger i Målselv står tomme, også nyere boliger.

– Det finnes noen boliger på markedet i Målselv når jeg sjekker på Finn.no, men det er klart at mange som vil bosette seg i kommunen vil leie til å begynne med, sier Foshaug.

Det kan være mange grunner til at folk ikke vil leie ut. For eksempel hvis den ubebodde boligen står på et gårdstun i tilknytning til andre hus som eies av familien.

– Jeg skjønner jo det, og tenker at hvis man har et ledig hus på gårdstunet, er det nok viktig at utleier tar seg tid til å prate med folk for å se hva slags folk man vil ha inn. Hvis man får de rette folkene, tror jeg det kan bli vinn-vinn. Ta for eksempel eldre folk som har et ledig hus på eiendommen, og som er usikker på hvor lenge de selv vil greie å bo der. Ved å la noen flytte inn i gammelstua, kan man kanskje samtidig sikre seg hjelp med snømåking og bæring av ved, sier Foshaug.

Og om huset ligger aldri så usentralt til, vil det kunne være drømmen for noen å bo akkurat der.

– Dessuten er det ingen bedre måte å ta vare på hus på enn å sørge for at det bor noen der, understreker ordføreren.