Hjertelig takk til våre veteraner!

På en dag som dette bør vi alle vie noen tanker til veteranene, de som har kjempa for oss og våre naboer i krig både før, nå og i framtiden. Kan vi andre egentlig overhodet sette oss inn i den dedikasjon utøvd og det offer våre veteraner har gitt for vår frihet?

Mye av vår takknemlighet må være det at vi personlig slipper å vite – og slipper å ha kjent på kroppen – det forferdelige umenneskelige i det å skulle ta noen annens liv. Enn hvor nødvendig det kan ha vært der og da.

Vi er også takknemlige for de menn og kvinner som direkte og indirekte var engasjert i motstandsarbeidet mot okkupasjonen; disse lenge glemte heltene som ofte ga det ultimate offer i kampen mot nazismen og fascismen.

Og vi må være takknemlig for alle de krigsfanger og politiske fanger som har gitt sine liv blant annet for å bygge opp mye av den grunnleggende infrastrukturen som vi fortsatt nyter godt av her i landsdelen. Kanskje en vei eller bro eller bygning nært deg ble bygd av russerfanger? Kan tenkes at deres utmattede døde kropper fortsatt finnes inne i betongen i den gamle bygninga du er i hver dag, eller under asfalten eller grusdekket på veien du kjører på.

Vi må også ta vare på våre nye veteraner; om noen sliter med mareritt og post-traumatisk stress-syndrom etter kamphandlinger i Libanon, Bosnia eller Afghanistan, så må vi ta vare på og støtte dem og familiene deres. At senskadene og lidelsene ikke bobler opp til overflaten før etter mange år gir oss ingen rett til å nekte dem støtte.