Hva gjør du når ulykken er ute?

Det gjelder å bry seg og undersøke situasjonene du kommer ut for, både som førstehjelper og medmenneske.

Den enkle, raske førstehjelpen og redningsinnsatsen er viktig.

Først på stedet

Vi kan alle være blant de som kommer først til et skade- eller sykdomssted der det er avgjørende viktig at vi undersøker og gjør det som trengs. Situasjonene og hvor vi kommer inn i dem kan være svært forskjellig, det er ikke alltid lett å forstå hva som har skjedd. Ikke vær redd for å gjøre feil, alle kan bidra på sin måte! Ta tegn på risiko for selvskading på alvor.

Tenk alltid på sikkerheten på skade- eller sykdomsstedet

Sikring av et skadested er viktig for at du som hjelper, skal kunne gi den nødvendige førstehjelp og livredning, for at ikke tilstanden til den eller de skadde skal forverres og at ikke flere skal komme til skade. Utfordringene kan være veldig forskjellige, fra trafikkfare, brann- og eksplosjonsfare, glatt føre, rasfare, vann, fare for forfrysning og nedkjøling eller fare for mulig vold.

Sett ut varseltrekant i veikanten, ta på refleksvest, la om mulig en hjelper stoppe eller dirigere trafikken, hindre andre i å gå inn i et farlig område, vurder å evakuere ut fra farlig område og ta imot helse- og redningsressursene.

Samarbeid

Det er svært viktig å samarbeide med andre på stedet og ta imot og samarbeide med helse- og redningsressurser som kommer til.

Gi tidlig melding til 1-1-3, de kan sende ut de rette ambulanseressursene, gi deg råd i situasjonen og guide deg til f. eks. å gjøre bedre undersøkelse og førstehjelp. Sett på høytalerfunksjonen(eller ørepropper) på telefonen din. 1-1-3 sentralen varsler og samarbeider tett med politi, brann og andre redningsstyrker alt etter situasjonen.

Bevissthet, luftvei, åndedrett, skader, temperatur (plan blåst) og ABC er gode huskeregler for førstehjelp.

Bevissthet

• Er personen våken, er det er tegn til liv? Snakk, rop høyt, rist forsiktig.
• Er pasienten bevisstløs og ikke lar seg vekke, ring 1-1-3 allerede nå, de hjelper deg til å vurdere luftveien og pusten og beslutte om du skal starte HLR! Følg AMK sine anvisninger!

Slå på høytalerfunksjonen.

Luftvei og åndedrett

Om personen er bevisstløs, åpne luftveien, bøy hodet bakover og løft haka med to fingre. Se, hør og føl etter pust, bruk 10 sek.

• Puster pasienten normalt? (Enkelte gisp er ikke normal pust.)

Kan du høre og kjenne pusten og se at brystkasse og magen beveger seg regelmessig i takt med pusten? Legg pasienten i sideleie, bøy hodet lett bakover og løft frem haka. Overvåk pusten hele tiden.

• Om pasienten er bevisstløs og ikke puster eller ikke har normal pust, start hjerte-lunge-redning (HLR):

Rop om hjelp, ring 1-1-3, slå på høytalerfunksjonen på mobiltelefonen og start hjerte-lunge-redning (HLR), veksle mellom 30 innblåsinger og to innblåsinger.

• 30 kompresjoner med håndbaken midt på brystet, takt 100-120 pr. minutt. Trykk 5-6 cm ned.
• 2 innblåsinger, løft haka, bøy bakover og blås bare til brystkassa hever seg med munn-til-munn, pusteduk eller lommemaske.
• Om du ikke kan førstehjelp, så gir 1-1-3 deg veiledning i å gi brystkompresjoner kontinuerlig. Om du ikke får til å gi innblåsinger eller ikke vil, så gi da bare brystkompresjoner kontinuerlig, det er bedre enn ingenting. Er det et barn og du er alene, rop på hjelp, gi 5 innblåsinger, gjør HLR i 1 minutt og ring så 1-1-3.
• Start alltid med 5 innblåsinger, fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger, trykk ned ca. 1/3 av brystkassens dybde. (Helsepersonell bør gi 15:2)
• Hos spebarn (under 1 ÅR), løft haka, bøy hodet bakover i nøytral stilling. Blås gjennom både munn og nese.
• Komprimer med en hånd eller 2 fingre midt på brystet.

Få noen til å hente en hjertestarter om det finnes i nærheten.

Spør om det er noen av de andre hjelperne som kan bruke den?

Husk at 1-1-3 også kan guide deg til å bruke den!

Husk at ingen må berøre pasienten når strømstøtet gis.

• Om pasienten viser tegn til liv som hoste, pusting eller bevegelse, sjekk pasienten på nytt!

Fremmedlegemer

Dersom det surkler eller er fremmedlegemer i munn eller svelg, vurder å snu personen på siden, hold hodet så lavt om mulig, åpne munnen og ta det ut eller bruke en finger eller en bit tøy til å få renset det ut med.

Om det er et moderat luftveishinder og personen kan snakke, hoste eller skrike, oppfordre personen til å hoste.

Om det er et alvorlig luftveishinder og personen ikke kan snakke, hoste eller skrike, rop på hjelp og ring 1-1-3.

• Hos voksne og barn over 1 år, veksle mellom 5 ryggslag midt mellom skulderbladene og 5 bukstøt (Heimlich).
• Hos barn under 1 år, veksle mellom 5 ryggslag midt mellom skulderbladene og 5 brystkompresjoner.

Om personen er bevisstløs eller blir bevisstløs, og du mistenker et livstruende luftveishinder så start HLR 30:2 og åpne munnen og se etter fremmedlegemer hver gang før du gjør nye innblåsinger.

Kjeden som redder liv

Vi er alle en viktig del av «kjeden som redder liv» ved sykdom og skade, og må kunne kjenne igjen tegn på hjerteinfarkt, hjerneslag og andre alvorlige sykdommer og skader (113-førstehjelp 2021).

• Tidlig melding til 1-1-3.
• Tidlig hjerte-lunge-redning (HLR) og annen livreddende førstehjelp for å vinne tid og unngå forverrelse av skaden.
• Tidlig strømstøt (defibrillering) fra en hjertestarter for å starte hjertet.
• Tidlig avansert hjerte-lunge redning (AHLR) og annen medisinsk etterbehandling for å begrense og behandle skadene og tilstanden.
• Tidlig rehabilitering for å få tilbake livskvaliteten mest mulig.

Etterpå

Når det passer, ta gjerne en lengre prat over en kopp kaffe eller en telefon med de som du gjorde en innsats sammen med.

PS.

Undersøkelser viser at det i vårt område er svært mange som er villige til og gjør god hjerte-lunge-redning og annen livreddende førstehjelp, men vi kan bli enda bedre!

Informasjonskampanjer nytter, slik som «Prate, smile, løfte» om hjerneslag som har ført til økte kunnskaper og økt varsling til 1-1-3.

Tenk også forebygging.

Førstehjelpskurs

Øv helst 1 gang året. Lær deg eller frisk opp din førstehjelp, meld deg på et kurs i førstehjelp – hjerte-lunge-redning (HLR) f. eks. hos hjelpekorpset og lær deg livredning f. eks. på den lokale svømmehallen eller hos den lokale svømme- eller vannsportklubben. God HLR er viktig for fortsatt å øke overlevelsen etter hjertestans.

Kilder – videre lesning:

Norsk Resuscitasjonsråd, nye norske retningslinjer 2021.

Wisborg, T., C. Gaarder, T. Geisner and B. Å. Rolandsen (2017). "Ny nasjonal traumeplan." Tidsskrift for Den norske legeforening 137(20): 1587-1587.