Hverdagsrasisme på vår største festdag

Endelig var samfunnet vårt «normalt» igjen. Etter to år med en pandemi som har preget oss alle i ulik grad et par års tid, kunne vi alle feire, nyte og hylle grunnlovsdagen vår, akkurat slik vi helst vil.

Det var mange som gikk i tog, landet over denne nasjonaldagen vår. Barnetoget i Oslo var større enn noen gang tidligere, der hovedstadens yngste i tillegg ble begunstiget med et sommervær som værhungrige nordlendinger knapt får på sitt beste i juli.

Deltakelsen i feiringa av 17. mai var stor også de fleste andre steder, selv om regn- og sluddbygene tidvis sto vannrett inn over små som store togvandrere her nord i landet.

Oppslutninga om årets feiring viser oss at nasjonaldagen fortsatt – heldigvis – står i en særklasse i den norske folkesjela. 17. maifeiring skal vi ha, på en dag der vi feirer vår egen grunnlov fra 1814 og alt den står for.

I Norge er rasisme og diskriminering noe vi ikke ønsker. Rasismeparagrafen er i Norge et tilnavn på § 185 i straffeloven som forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning.

Da passer det ekstremt dårlig at vi fortsatt plages av dette i det samfunnet vårt som vi gjerne ynder å trekke fram fortreffeligheta av i ulike sammenhenger.

Nylig hadde media i Tromsø saker på unge samiske jenter som ble sjikanert ganske grovt ute i byens gater, både verbalt og fysisk. For at de var samiske og hadde samiske klesplagg på seg.

Tirsdag ble nasjonaldagsfeiringa i Bodø besudlet av mennesker som tror de står over alle andre når det gjelder etnisitet. En fem år gammel gutt hadde på seg samisk kofte og et samisk flagg, og bar det med stolthet på Norges største festdag. Det falt tungt for brystet for noen både eldre og yngre bodøværinger.

Gutten, i sin fineste stas, fikk stygge kommentarer for både klesdrakten han bar så stolt og flagget han viftet med. Slikt hører ikke hjemme på verken 17. mai eller andre dager. Og det hører ikke hjemme i offentlighetens Norge. Sjefredaktøren i Bodø Nu, min tidligere kollega Espen Bless Stenberg, skrev at dette er hverdagsrasisme på sitt aller verste. Han har helt rett!

«I et land som har gått i spissen for frihet og demokrati, er det direkte forstemmende å se at det i hjembyen vår finnes en stinkende kloakk av hat og fordommer. Det finnes en grense du aldri tråkker over. Det var nettopp det som skjedde i dag», skrev Bless Stenberg.

Den stinkende kloakken lukter ikke bare i Tromsø eller Bodø. Den lukter stundom litt over alt i vårt «feilfrie og idylliske samfunn». Spesielt ille på sosiale medier, der de som ikke våger å ytre seg i offentligheten på noe annet vis, bruker tastaturet til å fremme sitt hat over dem som ikke er akkurat like plettfrie som dem selv.

Det kan være greit å holde seg innenfor husets egne lukkede dører om en ikke tåler andre hudfarger, etnisitet eller språk på feiringa av vår grunnlovsdag. Men skru for all del ikke på tv-en, for da vil du få se bilder av nordmenn som feirer med norske flagg og tradisjoner – også utenfor Norges grenser. Kanskje til og med i verdensdeler der hudfargen slett ikke er som vår.

Men det er vel greit, så lenge vi slipper å se andre folkegruppers flagg og klesdrakter i norske 17. maitog?