Hvorfor slik skepsis til lokal utnyttelse av overskuddsenergien fra produksjonen i Bardu-vassdraget?

Jeg sitter og undrer meg over bardudølens skepsis til utnyttelse av den grønne overskuddsenergien som finnes i kommunen. Ja, jeg oppfatter stemningen som litt mer enn bare skeptisk. Jeg erkjenner at bardudølen har havnet i slett lune. Denne trauste, rolige og trivelige dølen som kun behøver et glimt av solen for å briste ut i høy latter av en glede han selv ikke kan forklare. (Sitat HI). Og jeg spør meg: Hvorfor har det blitt slik? Hvorfor vil ikke bardudølen utnytte lokalt den energien som produseres i kommunen? Vil man heller gå inn for etableringer andre steder i landet, og dermed gi avkall på den positive effekten en etablering gir gjennom kunnskap, inntekter, nye arbeidsplasser og andre ringvirkninger dette kunne ha gitt Bardu? 

For ett forhold kan vi nok være 100 prosent enige om: Den overskuddsenergien som produseres ved Innset og nederst i Østerdalen, den er grønn, og den kommer uansett til å bli forbrukt til ett eller annet godt formål. Den beste utnyttelsen vil være å forbruke denne så nært opp til kraftstasjonen i Strømslia som mulig. Når krafta er produsert i Innset og Stømsmo kraftverk, så er den produsert. Den strømmer da gjennom ledningene til det sted det er behov for den, og vil finne sitt formål. Vel, ett alternativ kan selvfølgelig være å sende den sørover landet eller til Sverige slik det har blitt gjort i mange år. Da får vi et tap i overføringslinjene som utgjør ca. 12 prosent. Eller den kan sendes til de næringsvennlige nabokommunene og til kraftkrevende industrietableringer der. Da vil den være tapt for Bardu.

I media opplever jeg at situasjonen males i svart. Argumentene mot en foreslått etablering spriker i mange retninger.

Det nevnes støy. Hvilken støy er det vi snakker om? Jeg har gjort søk til områder med anlegg lik det som kan være aktuelt i Bardu. Det entydige svaret er at det ikke støyer mer enn annen aktivitet som er vanlig på et industriområde slik det som er planlagt her. Og vi snakker ikke om tungindustri. I tillegg er det strenge krav til støy i henhold til lovverket.

Datalagring er noe vi er helt avhengig av hele tiden, hver dag. Alt som skjer via telefon, nettbrett og datamaskin må lagres og formidles via et datalager. Det er det som kalles «skyen», men som ikke er en sky, men et system av datamaskiner som lagrer data. Et datalager. Frykt for datalagringssenter er for meg svært forunderlig. Datalagringssenter har fått et slags fy-fy-stempel. Det skal vi ikke ha i vår nærhet. For det produserer Bitcoin, støyer, er store bygg og gir lite arbeidsplasser m.m. Det er mye mer nyansert enn som så. Den eneste lyden en kjenning av meg hørte ved en stopp ved gjerdet som omkranser industriområdet for datalagring i Luleå var ei kråke som skrek. Og det kan vel ikke ansees som støy. I tillegg, på verdensbasis, er denne virksomheten en stor forurenser på grunn av at disse sentrene drives av fossile energikilder. I Bardu har vi et overskudd av grønn energi. Etter mitt syn kan vi ikke unnlate å ta vår del av tilrettelegginga for denne type industri.

Det er uttrykt en frykt for etablering av vindmøller som følge av den planlagte etableringen. Hvor kommer slike argumenter fra? Mer vikarierende motiv eller propaganda for å være motstander av etablering i Østerdalen kan vanskelig tenkes. Det er overskuddsenergien fra Strømsmo og Innset kraftverk som er tenkt benyttet til kraftkrevende småindustri i Bardu. Og Bardu er en kommune som ikke har noe industri av betydning i dag.

I lys av det grønne skiftet er etablering på et sted som Strømsmo ikke bare rettet mot datalagring m.v. men også annen type grønn industri. Denne utviklingen pågår for fullt og vil være viktig i fremtiden. Vi kjenner ikke i dag alle de mulighetene dette vil gi. Hva kan spillvarmen brukes til? Kan den brukes til å varme opp boligene i øvre Bardu? Kan den brukes til å produsere larver som fór til oppdretts-næringen? Kan den brukes til å dyrke grønnsaker? Vær sikker på at den kommer til å finne sin anvendelse.

En distriktskommune som Bardu, med forsvaret som eneste store arbeidsgiver, er svært sårbar for konjunkturendringer. Selv en etablering som gir 25 – 30 årsverk spredt på ulike fagfelt og utdannelsesnivå, vil være et svært viktig og positivt bidrag. Undersøkelser viser at én ny industriarbeidsplass gir én ny arbeidsplass i kommunen i tillegg, gjennom handelsstand, skole, helse, barnehage m.v.

I dette perspektivet er det svært viktig at reguleringen av området blir gjennomført. Reguleringen gir detaljerte føringer for utnyttelse av tomtene gjennom bla. rekkefølgebestemmelser og krav. Støykravene er strenge, det legges opp til buffersoner og at man skal bygge ut i flere trinn. Har tvilere – for jeg oppfatter det slik – satt seg inn i dette? Har man hentet erfaringer fra andre steder hvor lignende etableringer har blitt gjort? Hva har ulempene vært? Erfaring viser at aktører søker mot kommuner som har ferdig regulerte arealer. Dette på grunn av den tiden og usikkerheten en reguleringsprosess har. 

Dersom arealet ligger der ferdig regulert har Bardu kommune muligheten til å tiltrekke seg interessant aktivitet. Det er uansett ikke automatikk i at dette skjer. Men det åpnes for muligheter. Og den døra bør man ikke lukke.