I menneskets tidsalder

Kan det tenkes at f.eks. Rostaelva kan bli ansett som et eget juridisk subjekt i tilfelle det det kommer forslag - måtte det aldri skje! - om utbygging i elva? Altså at elva blir å betrakte som en person/virksomhet som kan gå rettens vei for å stoppe et inngrep?

Spørsmålet er relevant, for det finsalleredei India, Colombia og på New Zealand lovgivning som gir sånne rettigheter. På New Zealand er ei urfolksgruppe oppnevnt som verge og som forvaltere for elva Whanganui.

I Norge har Grenpeace og Natur og ungdom reist sak mot staten for å hindre oljeboring i Barentshavet. Samiske interesser har gått mot at fjellet Aahkansnjurhtjie i Hattfjelldal både skal gjennombores av en tunellog at ei elv skal legges i rør, fordi fjellet anses som hellig i deres tradisjon.

Det kan jo nevnes at aksjeselskaper fikk sånn juridisk rett allerede i Renessansen.

Holdningsendring

Vår klode trenger beskyttelse - mot oss mennesker!

Natur ødelegges i høgt tempo. I følge FNs klimapanel er tre fjerdedeler av jordas landareal sterkt negativt påvirka på grunn av menneskelig aktivitet. De ville dyra i verden er redusert med 60 prosent. En million arter er i ferd med raskt å bli utrydda. Regnskog brennes og hogges med enorme ødeleggelser av naturmangfold. Det kan etter hvert bli meir plast enn fisk i havene.

Været er blitt varmere og villere. Ekstremvær er dagligdags når vi tar heile kloden i betraktning. Isbreer smelter i økende tempo, havnivået stiger. Både heftige regnskyll, flommer og ødeleggende tørkeperioder preger tida vi er inne i. Fleire fryktelige stormer og orkaner hører med i dette scenarioet.

Vi risikerer at deler av kloden blir ubeboelig. Mange skjønner etter hvert at vi må endre holdninger. Klarer vi det i tide? !

Homo sapiens

Da de første av våre forfedre, homo sapiens, ("det tenkende/vise menneske") klatra ned fra trærne i Afrika for titusener av år sia, begynte de ikke bare å gå på to, skjelettet ble endra og ikke minst hodet og hjernen vokste. Evolusjonen gikk raskt.

Samspillet mellom de frigjorte hendene og utviklinga av hjernen, samt forbedra kosthold, satte fart i motorisk og intellektuell utvikling. Språk og abstrakt tenkning gjorde menneskene overlegne i kommunikasjon. Nye redskaper var med på å lette overgangen til nye miljøer, leveforhold og levemåter.

Homo sapiens var veldig tilpasningsdyktige og en aggressiv erobrer. Konkurrenter som neandertalerne, ble utkonkurrert og nedkjempa.

Hovmod

At menneskene kunne få et syn på seg sjøl som overlegne alt og alle, bli hovmodige, er fullt tenkbart. Hvis vi går til 1. Mosebok så får vi en gjenspeiling av av en slik tankegang. Etter menneskenes skapelse blir de gitt følgende oppdrag:

"Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden."

Her er alle fullmakter gitt! Vi har lykkes i overkant godt i å reprodusere oss, det er nå 7 800 000 000 av oss. Men vi har vært dårlige forvaltere.

Utvikling

Det har vært en kolossal utvikling sia Det gamle testamentets dager. Man kan bli overvelda av menneskets kreativitet hva angår å ta i bruk og utnytte alle klodens ressurser, men store miljø-ødeleggelser er baksida av denne utviklinga.

Grusomme kriger og undertrykkelse for å sikre slike ressurser, har også vært en del av dette. Ja, viljen til å ødelegge for å oppnå goder og for å sikre egne interesser, hører med til vår menneskelige portefølje.

Og for å gjøre oss trygge, har vi i etterkrigstida manøvrert oss inn i en posisjon der sjøl ødeleggelsen av en stor del av livet på kloden, står som en mulighet ved et kjernefysisk ragnarok.

Hvem er vi, som har så mye destruktiv galskap i oss, og samtidig kan gjøre så mye bra, ja, oppføre oss som folk?

Den antroposentiske tidsalder

I følge beregninger gjort ved hjelp av Hubbelteleskopet, skjedde det store smellet og begynnelsen på universet for 13,75 milliarder år sia. Menneskets historie som "utvikla" vesen må vi bare bruke fire nuller på, altså noen titusen år.

Men vår innvirkning på kloden gjør at noen kaller vår tid for den antroposenrtiske (den menneskelige tidsalder).

Hvor lenge vil den vare?

Mennesket i sentrum

Som i andre lands lovgivning, står også i den norske, mennesket i sentrum. Miljølovene er stort sett tilpassa menneskelige behov, ikke naturens. Dermed går fortsatt store naturverdier tapt i form av hyttebygging ved sjøen og i høgfjellet, vegprosjekter, kjøpesentre og vindkraftanlegg, for å nevne noe. I mange andre land er det enda verre.

Det livsnødvendige mangfoldet, har få aktive forsvarere. Til tross for at forskere verden rundt etter hvert har gitt oss uvurderlig kunnskap om livsformene på kloden, hvor sammensatte og rike de er og hvordan miljøer er avhengige av hverandre, fortsetter nedbrytinga.

For naturinngrep og endring/ødelegging av habitater gir negative følger og dreper livsformer, slik statistikken over nedgangen i arter så overbevisende viser.

– Tåler du den, så tåler du den! er vel en oppsummering av vår holdning til naturen.

Ny tenkemåte

Vi kan bygge på all denne kunnskapen og vedta miljølovgivning som ikke først og fremst styres etter våre behov. Det krever en annen måte å tenke på. Det krever modige politikere som tør å bli upopulære, og som vil lytte til miljøfaglige råd og ikke lar seg presse av sterke økonomiske krefter som vil fortsette som før.

Ufødt liv må også få rettigheter gjennom en slik lovgivning. Og skoler og universiteter må ha undervisning som øker miljøbevissheten. Spesielt økonomi- og jusstudier trenger oppdatering.

En av våre suksessfaktorer er jo evnen til å tilpasse og omstille oss, hvis det gagner oss! Nå må vi se i øynene at vi ikke kan fortsette som før og erkjenne at vi sjøl er en del av naturen, og ikke vil overleve hvis økosystemene kollapser.

Lønnsomhet

Det er heldigvis mange som har innsett at vi er på feil kurs og vil handle. Det gir håp. Men motkreftene er sterke, og politikere flest kan ha gode forslag og planer, men det blir oftest med det.

Kanskje trenger vi et nytt innhold i språket? "Lønnsomhet" er et sentralt begrep og gjennomsyrer den økonomiske tankegangen som er gjeldende verden rundt. Hva med å gi det et nytt innhold, nemlig at det knyttes opp mot bærekraft, at lønnsomt er bare det som gagner naturen og kloden - og oss, som en del av heilheten.

Heilt urealistisk, hva med arbeidsplasser? lyder sikkert innvendinga.

Snuoperasjon

Sjøl velger jeg å tru at hvis vi får en snunad i vår egosentriske verdensoppfatning og oppildner den menneskelige kreativiteten, så vil vi finne løsninger både med hensyn til arbeidsplasser og hvordan samfunn må organiseres for å bli bærekraftige. Og i krisetider viser jo folk flest at de løser problemer.

Kanskje, og forhåpentligvis, vil pandemien vi er inne i, få oss til å tenke positivt nytt om så mangt. Men den økonomiske krisa som vil følge i kjølvannet av pandemien, kan føre til fortsatt satsing på miljøfientlige produksjonsformer, særlig i fattige land. Kina er ikke fattig, men har i det siste vedtatt å bygge fleire kullkraftverk.

Menneskeheten står foran sin største utfordring noen sinne.