Ikke glem Bardufoss

• Forsvarsdepartementet sendte i forrige uke ut ei pressemelding om mottak av allierte forsterkningsstyrker i Norge, og da primært forsterkning av Nord-Norge. Forsvaret har utarbeidet et oppdatert konsept for mottak av allierte styrker i krise og krig. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringa vurdert hvilke konsekvenser Forsvarets foreslåtte konsept vil få. Det vil sannsynligvis koste mer enn det er tatt høyde for i den gjeldende langtidsplanen. Merkostnaden er avhengig av ambisjonsnivået. Regjeringa sier derfor at den vil se på hvilket ambisjonsnivå Norge skal legge seg på knyttet til allierte forsterkninger i den neste langtidsplanen for Forsvaret. Langtidsplanen skal vedtas av Stortinget om ett års tid, og den skal gjelde fra 2021.

• De nye signalene fra Forsvarsdepartementet er både godt og dårlig nytt for de som kjemper for at Andøya flystasjon skal bestå. Noe av det som skal utredes er merkostnader i forbindelse med militære behov på sivile lufthavner. Andøya er i dag en militær flybase som Stortinget har vedtatt å «sivilisere». Nå slår imidlertid Forsvarsdepartementet fast at både Andøya og Bodø skal ha beredskapsroller i Forsvarets framtidige evne til å motta forsterkninger. Flyplassene er identifisert som mottaksområder for militære fly. Det til tross for at stortingsflertallet de siste årene har gjort sitt beste for å distansere seg fra Andøyas viktige rolle i forsvaret av Norge. Andøya er vedtatt nedlagt når de nye maritime overvåkingsflyene av typen Boeing P-8 Poseidon er operative på Evenes. I konseptet om allierte forsterkningsstyrker er Andøya nå definert som «en sivil flyplass med høy militær verdi». Til sammenlikning slås det fast at Bodø har middels høy militær verdi.

• For Andøyas vedkommende er det en merkelig ordlyd ettersom Andøya i dag er en militær flybase med litt sivil trafikk. Ordlyden kan vanskelig tolkes som annet enn en kamuflert erkjennelse av at regjeringa mener at det fortsatt er behov for en flystasjon på Andøya. Erkjennelsen er imidlertid pakket inn i fine ord som at «Forsvaret bør ha tilgang på noe infrastruktur, drift og vedlikehold» i tilknytning til Andøya. Samtidig skal Andøyas framtidige rolle vurderes i forbindelse med arbeidet med den nye langtidsplanen for Forsvaret. Det betyr altså at det vil gå ytterligere ett år før det kommer noen avklaring om Andøya. I mellomtida ruller Forsvarsbygg, på oppdrag fra Forsvarsdepartementet, ut det ene byggeprosjektet etter det andre på Evenes. Hovedsakelig for å gjøre plass til de maritime overvåkingsflyene der. Så når Stortinget skal gjøre ei ny vurdering av Andøya, vil utbygginga på Evenes være kommet så langt at den ikke lar seg stoppe. I verste fall kan Luftforsvaret ende opp med to baser for maritime overvåkingsfly bare et godt nordnorsk steinkast fra hverandre. Det er ikke god samfunnsøkonomi. Selv om det er godt mulig at amerikanske og britiske maritime overvåkingsfly blir de største brukerne av Andøya.

• I pressemeldinga som Forsvarsdepartementet sendte ut 14. mai ble Bardufoss flystasjon ikke nevnt. Vi regner med at det skyldes at flystasjonen er planlagt videreført. For Bardufoss flystasjon har vært og vil fortsatt være en viktig base for mottak av allierte bakke- og flystyrker. Siden 1960-tallet har flystasjonen vært sentral i de norske og allierte forsterkningsplanene for Troms. For innflygning av forsterkninger var Bardufoss enerådende helt fram til Evenes flyplass ble åpnet i 1973. Under den kalde krigen skulle dessuten Bardufoss flystasjon ta imot forsterkninger i form av amerikanske kampfly. Amerikanerne hadde derfor forhåndslagret materiell på Bardufoss. Det var også derfor det på siste halvdel av 1980-tallet ble bygget 18 tredjegenerasjons flysheltere på Bardufoss med støtte fra NATO. 17 av disse flyshelterne står fortsatt, og kan sammen med fjellhangaren huse allierte fly i en krise- eller krigssituasjon. Derfor må ikke Bardufoss flystasjon bli stemoderlig behandlet når planene for mottak av allierte styrker skal legges.

• Det var nettopp det som skjedde da det i 2011 ble lagt fram en rapport om lokalisering av de nye F-35-flyene. Ifølge rapporten var det kun en håndfull tredjegenerasjons flysheltere på Bardufoss, mens det da beviselig var 18 slike flysheltere på basen. Da de ble tatt med buksa nede avviste Forsvarsdepartementet at de drev med feilinformasjon. Ifølge departementet var antallet flysheltere sikkerhetsgradert informasjon. Noe som gjorde at flyshelterne ble omtalt i «generelle ordelag» i rapporten. Nå mener vi ikke at Bardufoss burde blitt valgt som F-35-base i nord, men rett skal være rett når det skal fattes viktige beslutninger. Det er fortsatt 17 store flysheltere på Bardufoss. Det må Forsvarets planleggere ikke glemme.