– Ikke noe problem for menighetskontoret

Menighetskontoret i Bardu har tidligere brukt opplysninger fra Folkeregisteret til nettopp å invitere barna til dåp i kirka. Men etter at lovendringen trådte i kraft 1. oktober, har de ikke lenger denne muligheten.

– Vi må bare finne andre måter å nå de samme folkene på og ser ikke på dette som noe stort problem, sier kirkeverge Kjersti Lunde.

Fra mandag av mistet alle tros- og livssynssamfunn tilgang til Folkeregisteret på grunn av endringer i folkeregisterloven. Den norske kirke vil da ikke lenger motta meldinger om nyfødte og foreldrene deres. Dermed må de avslutte praksisen med å automatisk føre opp udøpte barn av kirkemedlemmer som tilhørige i sitt medlemsregister.

Denne registreringen har skjedd uten at foreldrene har bedt om det, og uten at det gis noen melding om at registreringen har skjedd. De udøpte, tilhørige barna har blitt stående oppført i kirkas medlemsregister til de fyller 18 år.

Ifølge Human-etisk forbund står rundt 140 000 barn registrert som såkalt tilhørige i kirkas medlemsregister. Forbundet har lenge jobbet for at myndighetene skal avskaffe denne ordningen. At de nå skjer, mener de er en viktig seier for tros- og livssynsfriheten i Norge.

– Mange oppdager at de er registrert i kirken når de for eksempel ønsker å melde seg inn hos oss. Å bli registrert i et trossamfunn som du ikke har meldt deg inn i selv, oppleves som en invadering av privatlivet, sier generalsekretær Trond Enger i Human-etisk forbund i en pressemelding.

Angrep på folkekirka

I avisa Vårt Land ble endringen beskrevet som «et dramatisk angrep på folkekirken» fordi det tar bort muligheten til å invitere til dåp.

Kjersti Lunde mener det fint går an å invitere de nyfødte og foreldrene til dåp, bare man er kreativ.
– Det er ikke verre enn at vi må legge om rutinene og nå ut til «publikum» gjennom Facebook-annonser, for eksempel, eller fornye hjemmesida vår der de som ønsker det, kan melde inn dåp elektronisk, sier hun.

Menighetsbladet i Bardu gir dessuten en oversikt over døpte.
– Da har de gjennomgått en offentlig handling, så da er det offisielt. I tillegg har foreldrene samtykket til at dåpsbarnet kan føres opp i Menighetsbladet og på hjemmesida. Det har vi alltid gjort, og den praksisen vil ikke bli berørt av de nye lovendringene.

Selv mener Lunde at det er helt greit at man gjennom lovendringen får en bevissthet om hvordan menigheten som «offentlig» instans skal forholde seg til slik informasjon og ikke søke mer informasjon enn det de har bruk for, eller å oppbevare informasjon unødig.

– Det er respekt for tro og livssyn og behandling av personlige data. Det er ikke alt som alle skal vite om, sier hun.