LEDER:
Ikke slik det skulle bli
"Ei ekstra utgift da til et tak som er under fem år gammelt og der kanskje deler av det må skiftes helt ut, er garantert ikke drømmescenarioet for klubben."
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
- Jubelen sto i taket da Bardufoss storhall ble vedtatt realisert. Enda større var den da storhallen ble innviet med «snorklipping» fra fotballpresidenten høsten 2015. I dag holder ikke taket på hallen vann i det hele tatt, for å si det litt flåsete. Et stedvis pill råttent treverk i deler av taket gjør at storhallen nå er stengt for all aktivitet. Dermed er idrettsforeninga på Bardufoss og deres mange leietakere per nå akkurat der de var før praktbygget ble innviet. Uten noen innendørs treningsarena for flere idretter. Verst går det naturlig nok ut over fotballen, siden den er største bruker av hallen.
- Det er egentlig bare trasig det som har skjedd i storhallen denne vinteren. Helt siden hallen ble innviet, og for den saks skyld også før det, har det dryppet fra taket på hallen. «Ikke unormalt» sa til og med fotballpresident Yngve Hallén da han åpnet storhallen. Han mente at slikt måtte man regne med, selv i en ny hall som denne. Men det har fortsatt å dryppe, tross entreprenørens forsøk på å tett lekkasjene. Hvorvidt det har bekymret eierne skal vi ikke uttale oss om, men vi tror nok det har vært en liten spore til bekymring. I hvert fall hos enkelte sentralt i BOIF-systemet. Det er aldri artig med ting som ikke fungerer helt som de skal etter ei stor investering, og når Bardufoss og omegn idrettsforening la nærmere 75 millioner kroner på bordet for å få hallen realisert, skjønner vi om det har vært ei våkenatt eller to i området.
- Ingen har likevel neppe sett for seg at situasjonen var så kritisk for taket som det som nå er kommet for dagen. Først ble ene langsida av storhallen stengt av etter en inspeksjon. Ingen krise det, men da ytterligere undersøkelser viste at taket flere steder «bulet ned», ble hele hallen stengt med umiddelbar virkning. Til og med det som en gang var en kraftig planke kom deisende ned i bakken sist uke. Heldigvis uten at det var noen inne i hallen da den kom ned fra taket 12-15 meter over bakken. Planken var pill råtten, og langt fra i sin opprinnelige dimensjon, så ødelagt var den. Det skjer mindre enn fem år etter at hallen var ført opp, og det er nesten så en undres om hvordan det er mulig at treverk kan forvitre så raskt.
- Entreprenøren bak storhallen på Bardufoss, Hugaas, har bygd flere store idrettshaller opp gjennom årene, og i Troms også nylig den store hallen i Islandsbotn på Senja. Hugaas skulle etter planen denne uka på befaring på Rustahøgda, og i BOIF er man sterk i trua på at de vil gjøre det som er nødvendig for å få hallen brukbar igjen, uten at BOIF skal bli sittende med ei ekstra millionregning. For BOIF har allerede tapt store penger som følge av ei koronakrise som stanset alt av innkomme fra hallen i form av leieinntekter fra Forsvaret, fylkeskommunen og idrettslagene rundt om. Ei ekstra utgift da til et tak som er under fem år gammelt og der kanskje deler av det må skiftes helt ut, er garantert ikke drømmescenarioet for klubben.
- Inntil taket er på plass slik det skal være, tett og sikkert for alle parter, må BOIF drifte sine aktiviteter utendørs, slik de måtte før storhallen reiste seg på Rustahøgda. Det er langt fra noen krise, men for fotballfolket kom stenginga av hallen ubeleilig med tanke på de store snømengdene Vår Herre har velsignet oss med de siste månedene. Nå må baner og spilleflater ryddes for enorme mengder snø, før klubbens egne spillere inntar grønt kunstgress igjen. I disse koronatider kan lek med lærkula kanskje aller tryggest utføres ute i det fri, men vi får bare håpe at de kan trekke inn i storhallen igjen før vinteren atter en gang er tilbake.
- Forhåpentligvis da til et tett tak og en fullt ut driftsklar storhall på Rustahøgda. Uten at BOIF har havnet i et økonomisk uføre av den grunn.
