Innsamling av bjørneekskrementer også i år

Siden 2006 er det samlet inn skit og hår fra bjørn til DNA-analyse i Troms, som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovvilt. Analyse av prøvene vil kunne angi hvilket individ og kjønn prøvene stammer fra. Resultatene presenteres i en årlig rapport det påfølgende året og er tilgjengelig for publikum gjennom nettstedet rovbase.no.

Setter ut bokser

Torsdag og fredag denne uka plasserer Statens naturoppsyn ut innsamlingsbokser på strategiske steder hvor folk ferdes om høsten. I Bardu blir to bokser utplassert, en ved veienden i Sørdalen inn mot nasjonalparken, den andre i båthavna ved Altevatn. I Målselv er det sju bokser som settes ut. Disse vil bli å finne ved veienden i Dividalen, ved stien opp til Skakterdalen, ved brua over Skakterelva, ved stien opp til Høgskaret, ved veienden ved Devdes og ved stien inn til Bjønnåsen.

– Innenfor disse områdene er det størst sjanse for å finne bjørnespor og bjørneskit. Samtidig er det stor ferdsel i områdene av jegere og bærplukkere, sier Thomas Strømseth, som er fagansvarlig for rovvilt i Troms.

Boksene tømmes hver uke. Ved hver boks er det slått opp informasjon om hvordan man tar prøven. Det ligger også poser der som man kan ta med seg i marka og ei penn for å påføre opplysninger om funnet.

Etter endt sesong vil Fylkesmannen trekke ut tre personer blant dem som leverte funn som medførte DNA-bestemmelse av bjørn. Hver av disse vil få et gavekort på 5000 kroner.

Ca, 20 bjørner i Troms

I 2015 ble det samlet inn 65 prøver til DNA-analyse i Troms. 52 av dem ga positivt resultat for bjørn. Troms var også i 2015 det fylket i landet som hadde høyest andel fungerende prøver. I de 52 positive prøvene ble det funnet DNA fra 12 ulike bjørner. Blant disse var det seks hunnbjørner og seks hanner. Ti av disse var påvist i Troms tidligere, mens to ble påvist for første gang i 2015. I gjennomsnitt ble det funnet fire prøver fra hver av de 12 bjørnene med en variasjon fra én til elleve prøver pr. bjørn.

Siden 2006 er det individbestemt 54 forskjellige bjørner i Troms, hvorav 25 er hunner. Samtidig er det ikke funnet mer enn 23 bjørner totalt innenfor hvert år.

– Lik fordeling på kjønn er et tegn på at indre deler av Troms er en del av den reproduktive andelen av bjørnestammen, sier Thomas Strømseth, som anslår at det nå kan finnes opp mot 20 individer som er innom Troms i løpet av en sesong.

Mange av bjørnene her er funnet rett i nærheten av grensa til Sverige og kan i utgangspunktet være bjørner som har mesteparten av sitt leveområde på svensk side hvor det ikke samles inn DNA årlig.

Ikke alle bjørner i et område blir fanget opp på DNA hvert år. Andelen som blir fanget, varierer med mengden skit som blir samlet inn og hvor stort område det samles inn i. Etter hvert som det går flere år på rad uten at et individ ikke blir funnet i DNA-databasen for Troms, øker sannsynligheten for at det ikke lenger finnes i fylket. I 2015 var det sju hannbjørner og 13 binner som det ikke er funnet DNA fra de siste fire år eller mer. Dermed er det lite sannsynlig at disse fortsatt finnes i Troms.

Bærrester

Før bjørnen går i hi må den fete seg opp. Det gjør den helst på sukkerholdig bær. Derfor er ekskrementene av bjørn på høsten preget av bærrester. Dessuten er bærholdig skit lettere å DNA-bestemme enn skit med rester av kadaver. Ifølge Strømseth er bjørneskiten på størrelse med ei kuruke hvor innholdet ser ut som bærrester etter å ha vært presset til saft. Siden bjørnen ikke er drøvtygger, ser bæra ufordøyd ut, og den går fort gjennom kroppen. Skiten kan i størrelse lett forveksles med sommerekskrementer fra elg eller ut ifra innhold forveksles med ekskrementer fra rev som har spist bær.