Innsigelser kan stoppe storsatsing
BALSFJORD: Sektormyndighetene er ikke overveldet over planene om etablering av turisme- og fritidstilbud i Tamokdalen. Høringsuttalelsene til områderegulering for Tamok fjellbygd inneholder en rekke innsigelser.
Formålet med områdereguleringen er etablering av turisme- og fritidstilbud med overnatting, hytter, heis og løypetraseer. Ifølge Fylkesmannen er ikke planområdet helt i tråd med areal avsatt til fritids- og turistformål i kommuneplanens arealdel, selv om hovedtrekkene i arealavgrensinga er fulgt.
Verna vassdrag
I forbindelse med forsøk om samordning av innsigelser har Fylkesmannen ansvar for å samordne uttalelser fra regionale statsenheter i Troms. Her fremkommer det innsigelser både fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Mattilsynet og Fylkesmannen.
NVE fremmer innsigelse med hjemmel i plan- og bygningslovens paragraf 5-4 til veitrasé langs verna vassdrag. Her vises det til at det åpnes for bygging av veg innenfor 100-metersonen til det verna vassdraget Målselva. NVE mener at veien i den øvre delen av strekningen må gå inn på eksisterende vei og ikke nærmere vassdraget.
«Det er også kjent at vassdraget kan erodere her, og det er i utgangspunktet ikke ønskelig med sikringstiltak i denne delen av det verna vassdraget. NVE vil kunne frafalle innsigelsen om veien i dette området legges inn på eksisterende vei eller det finnes andre løsninger lenger bort fra vassdraget», skriver fungerende regionsjef Knut Aune Hoseth.
Han fortsetter med at reguleringsplanen bør også ha tydeligere bestemmelser og konkrete krav knytta til anleggsfasen for å ivareta hensyn til det verna vassdraget.
«Det gjelder spesielt ivaretakelse av kantsonen også i anleggsfasen», skriver Aune Hoseth.
Skred og flom
NVE kommer også med merknader når det gjelder skred og flom, da de mener planområdet inneholder både skred- og flomutsatt areal. Ifølge NVE vil den foreslåtte veitraseen bli liggende i flomutsatt område og vil muligens etter flomhendelser kreve ettersyn/vedlikehold/rehabilitering.
«Det er i utgangspunktet ikke ønskelig å legge infrastruktur i flomutsatte områder. Vi vurderer ikke at veien vil fungere som en flomvoll hvis den bygges som tradisjonell vei. Dette innebærer at området bak veien fortsatt vil være utsatt for flom, og bygninger her må tilfredsstille krav til 200-årsflom. Vi kan ikke se at dette er ivaretatt i plankartet eller bestemmelser. Området nede på sletta er som kjent flomutsatt», skriver han og påpeker at flomutsatt område skal avsettes som en hensynssone i planen med vilkår i planbestemmelsen.
Store mangler
Når det gjelder uttak av vann, er det ifølge NVE uklart hvor mye vann som skal tas ut og hvordan.
«Planbeskrivelsen omtaler at det skal utarbeides en plan for dette før tiltak iverksettes. Det er uklart hvor mange/hvor og hvor store uttakene blir, og om allmenne interesser er i varetatt. Det er derfor ikke nok med den dokumentasjonen som i dag foreligger i saken for å samordne etter § 20. Planen må enten revideres, eller så må NVE etter en søknad vurdere om vannuttaket er konsesjonspliktig i henhold til vannressursloven. Vannuttak kan ikke iverksettes før dette er avklart», avslutter Knut Aune Hoseth.
Også Mattilsynet fremmer innsigelse til manglende utredning og beskrivelse av hvordan drikkevannsforsyning skal løses innenfor planområdet.
«Som det klart kommer fram over, er det mange og store mangler ved denne planen hva drikkevann angår, og Mattilsynet kan ikke akseptere dette», skriver Tom-Arne Hansen i Mattilsynet avdeling Troms og Svalbard.
Han legger til at i områdereguleringsplanen må det følges opp og ivaretas det en kommer frem til gjennom utredning og beskrivelse av drikkevann for området.
To innsigelser
Med bakgrunn i hensynet til vassdragsmiljøet fremmer også Fylkesmannen innsigelse til etablering av veg og bebyggelse innenfor 100-metersbeltet til Tamokelva. Fylkesmannen mener også at planen ikke ivaretar flyttleiene godt nok, og mulighetene for samebyens flokk til også i fremtiden å bruke omkringliggende areal til beite og trekk.
«Fylkesmannen fremmer innsigelse til reguleringsplanen slik den foreligger, da den ikke i tilstrekkelig grad sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Vår oppfatning er at tiltakshaver i planbestemmelsene og plankartet ikke har gjort de nødvendige grep for å ivareta reindriftsnæringas interesser på en tilfredsstillende måte», skriver Per Elvestad.
I samband med den økte menneskelige ferdselen i området ser plandirektøren hos Fylkesmannen i Troms også behov for aktiv tilrettelegging for ferdsel slik at man kanalisere menneskelig ferdsel til mindre sårbare områder sett fra samebyens ståsted.
«Videre at man ved inngangen til fjellbygda og ved parkeringsplassene setter opp skilt som redegjør for hensyn til beiteområdene og ønsket turatferd», fortsetter Elvestad.
Han påpeker at det ikke er adgang til å gi bestemmelser for å regulere driften og selve utøvelsen av reindriften.
«Fylkesmannen bidrar gjerne i den videre planprosessen og oppfordrer til en tett dialog for å finne gode løsninger på de fremlagte innsigelsene og merknadene», avslutter Per Elvestad.
Håper på byggestart i sommer
Tross innsigelser håper initiativtaker Aadne Olsrud å komme i gang med byggestart til sommeren.
– Det er Balsfjord kommune som jobber med innsigelser som er kommet inn, uten at jeg kjenner til detaljer som diskuteres. Jeg venter i spenning på hva en kommer fram til av løsninger. Håpet er fortsatt å komme i gang med byggestart i sommer, sier Aadne Olsrud i en kommentar til Nye Troms.
