– Jeg gjør det for mitt folk

Sammen med sin mor har Sefideh sittet i kirkeasyl i over ett år. Da ideen kom opp om om å lage utstilling som fortalte om de undertryktes situasjon i den islamske republikken Iran, har dagene for de to kirkeasylantene fått en ny mening. I nesten fire måneder har Sefideh hatt hendene fulle med å lage et titall installasjoner som formidler noen av bruddene på menneskerettighetene som skjer i hjemlandet deres, spesielt overfor kvinnene.

Nå skal utstillingen hennes på vandring. I dag og i morgen skal den vises i kommunestyresalen i Bardu.

– Jeg er glad for at utstillingen kan nå ut til folk, sier Sefideh, som har fått hjelp av nære støttespillere til praktiske ting knyttet til materialer, utstyr og logistikk i forbindelse med alt hun har laget.

Etter Bardu skal utstillingen til Tromsø domkirke i slutten av måneden, før den sendes til Stockholm hvor International Committee against Execution har invitert henne til å vise installasjonene. Videre skal utstillingen til Göteborg og senere kanskje til Tyskland.

Symbolikk

Ideen til hver installasjon har hun hatt selv, og de reflekterer mye av det hun selv har opplevd i Iran. Ved hjelp av sterk symbolikk forteller de om forfølgelse, utnyttelse, korrupsjon, bortføring, henrettelse og undertrykkelse. Sefideh har laget 95 dukker som inngår i scener fra hjemlandet, og som viser situasjoner som for nordmenn og andre utenfor det undertrykkende regimet i Iran på mange måter er skremmende.

– Jeg vil vise hva som skjer. Ikke mange i Norge vet hva som foregår i Iran.

Hun forteller at det først og fremst er for sitt folk hun gjør dette, ikke for sin egen situasjon som asylsøker.
– Jeg vet ikke hvordan de som behandler søknaden min, tenker.

Selv kan hun ikke forlate kapellet, i frykt for at myndighetene skal sende henne ut av landet. Hun er bundet av kirkeasylet så lenge UNE behandler saken hennes. Men i Tromsø er det meningen at hun skal åpne utstillingen gjennom en videooverføring på en egen skjerm.

Vekker oppsikt

Da nyheten om denne utstillingen ble kjent, spredte den seg som ild i tørt gress til menneskerettighetsorganisasjoner verden over. Sefideh har blitt kontaktet av en rekke medier i inn- og utland og deltatt i debattprogrammer. Hun har fått oppmerksomhet av NRK, aviser og iranske organisasjoner utenfor Iran om iranernes forhold i og utenfor Iran. Blant annet har hun vekket oppsikt fordi hun gjennom utstillingen har klart å formidle noe tidligere iranske flyktinger ikke har nådd ut med.

Også uavhengige iranske radio- og TV-selskaper utenfor Iran har intervjuet henne og lagt videoene ut på nettet slik at de når ut til hele verden. Dessuten har iranske kvinneorganisasjoner som arbeider for rettighetene til iranske kvinner, kontaktet henne. Hun bruker mye tid på en av disse organisasjonene, IWO, og har måttet si nei til andre fordi det tar mye av tiden. De har møter på Skype og bruker nettet aktivt gjennom Facebook.

Nå håper hun mange vil benytte anledningen til å komme på utstillingen i kommunehuset, som har et budskap som viser seg å nå lenger ut i verden enn hun på forhånd hadde drømt om.