Jens bygger fullblods racerbil med egne hender og av egen lomme

Vi synes denne saken som er skrevet tidligere i år, er verdt et gjensyn.

I en privat garasje på Rundhaug som blant bilfolk er kjent under navnet SL Performance Garage, trer banemonsteret til Jens Møkleby gradvis fram. Ved første øyekast ser den ut som en Mercedes 190, men i dette tilfellet bedrar skinnet, og det til gagns.

- Det er vel bare taket som er igjen av det opprinnelige. Alt annet er skiftet eller «tuklet» med, forteller eieren av bilen og smiler.

Under panseret står en 5 liters V8-motor med to turboer. Det eksakte antallet hestekrefter vet han ikke før han har fått testet den, men han anslår at det denne sesongen vil være et sted mellom 700 og 800.

- Barnesykdommer dukker alltid opp første sesongen, men det kan bli godt over 1000 hestekrefter, sier Møkleby.

Garasjen eies av Stian Løvberg, og de to barndomsvennene er begge rammet av like store mengder bilgalskap. De er pådrivere for hverandre og drar på løp i lag.

- Vi har likt å skru på biler helt siden vi gikk på barneskolen, forteller Løvberg og Møkleby.

Sesongen straks i gang

I løpet av de siste tre årene har Møkleby tilbrakt omtrent alt av fritid i garasjen på Rundhaug. Han skriver hverken arbeidstimer eller fører regnskap med løpende utgifter.

- Sistnevnte vil jeg helst ikke tenke på! Og hva arbeidstimer angår så hender det at jeg har vært flere timer i garasjen ei helg enn det jeg tilbringer på jobb ei hel arbeidsuke, sier han.

I fjor arrangerte SL Performance Garage Åpen dag i forbindelse med bakkeløpet i Fjellandsbyen, noe som dro mange nysgjerrige besøkende.

- Det er en den mest besøkte Facebook-sida på en privat garasje som finnes. Det gir muligheter for sponsormidler og muligheter for å drifte mer seriøst, sier Løvberg.

Målet er å bli ferdig med bilen til sommerens racing-sesong. Den starter om litt over to uker i Mo i Rana med stevnet Arctic Circle Raceway, som er Nord-Norges største baneløp. Det er ikke mye tid å gjøre det på, men så er det heller ikke mye som gjenstår før ferdigstillelse.

- Arctic Circle Raceway arrangeres to ganger i løpet av sommeren, og vi har deltatt hvert år siden 2004, opplyser Løvberg.

Det er relativt få baneløp for biler av denne typen i nord, så det gjelder å få med seg det en kan.

Tid og penger

Det er som nevnt snart tre år siden bilmekanikeren, som er bosatt på Øvre Rossvoll, gikk til anskaffelse av en Mercedes 190 med det for øye å skulle bygge den ultimate racing-bilen.

Det kjøretøyet som Møkleby imidlertid endte med å gå i gang og bygge på, var en delebil han kjøpte til prosjektet. Delebilen viste seg som et bedre og helere utgangpunkt, og han endret planene og byttet om på bilene. Han visste nok ikke helt hva han ga seg i kast med.

- Det har blitt tre ganger dyrere enn det jeg først hadde anslått. Og det er kun deler, arbeidet har jeg gjort sjøl. Men så blir det også mye bedre enn påtenkt, forteller Møkleby.

Bilen er senket, den er gjort bredere og mer stabil. Karosseriet er av glassfiber for vekta sin del, og alle detaljene har en funksjon for at bilen skal kunne kjøre raskest mulig. Ut fra fysikkens lover om luftmotstand og -medgang, gjør utforminga at kjøretøyet presses maksimalt ned mot underlaget i fart, noe som er nødvendig ved så lav vekt.

- Men i tillegg ser det jo tøft ut, er de to kameratene enige om.

Unikt på landsbasis

Mens andre kjøper de delene de trenger for deretter å la det bli med tanken når noe virker umulig å skaffe, har ikke dette stoppet Møkleby. Med egne hender har han laget hver minste – og også største - del av bilen sin. Kjøretøyet framstår som enestående i så måte.

Makker og mekkekompis Løvberg har selv bygget prisvinnende biler, men det hindrer ham ikke i å være full av lovord over det kameraten er i stand til.

- Det Jens har gjort, er unikt i Norge. Ofte trengs det flere som har kompetanse på ulike felt, men her har Jens gjort absolutt alle ting selv: Sveising, maskinering, foliering og trekking av interiørdeler. Jens behersker alle disipliner, sier Løvberg anerkjennende.

Ingen av dem legger skjul på at hovedårsaken til at de kan leve ut sine motoriserte drømmer, er støtten fra familien.

- Vi har tålmodige «kjerringer», smiler Løvberg.

Ingen billig hobby

Å bygge et kjøretøy av dette slaget, er ingen billig hobby, og Møkleby innrømmer at det har blir rom for lite annen personlig shopping på han. Ikke bare har han skrudd, støpt, foliert og mekket, han har i tillegg finansiert prosjektet kun med egne midler, som privatperson.

– Jeg har kjøpt meg én pakke sokker siste året. Og så var jeg heldig og fikk ei bukse i julegave, sier han.

For at Møkleby skal ha mulighet til å ferdigstille og klargjøre bilen til sesongstart, er det opprettet et spleiselag for han. Der har det på kort tid kommet inn 28 000 kroner, og dette er til stor hjelp. Men det er absolutt rom for flere interesserte bidragsytere til å hive seg med.

– Det verste som kan skje nå er at jeg får bilen ferdig, men likevel ikke kan stille med den til start. Det koster å få den klar til drift, og alle monner drar, om det så er i handlevogn med mat sponset av Rema 1000, sier Møkleby.

Til gjengjeld vil bidragsytere få navn eller logo på et kjøretøy som det garantert ikke finnes maken til, og som det stilles store forventninger til.