Jervebestanden kan komme ut av kontroll
BARDU: Bestanden av jerv i Troms og Finnmark kan komme helt ut av kontroll. Det er snart dobbelt så mye jerv i dette området enn det som bestandsmålet er. For reindriftsnæringen det kritisk.
Troms og Finnmark skal til sammen ha 60 jerv. Rovviltnemnda i de to fylkene mener tallet nå har passert 100, og vokser.
Lederen i rovviltnemnda i distrikt 8 som omfatter våre to nordligste fylker, John Roar Karlsen, mener hovedårsaken til at jervebestanden skyter fart, er den dårlige interessen for jervejakt. Blant annet fordi regelverket rundt jakta er for strengt.
Karlsen mener målet om å ta ut 48 jerv under årets jakt ikke er gjennomførbart. 20 skal tas ut i Troms og 28 i Finnmark. Karlsen mener man ikke engang vil klare å ta ut 25 prosent av kvota, og sier det muligens lar seg gjøre å ta ut 10 jerv til sammen i de to fylkene dersom ikke regelverket rundt jakta blir endret.
Mister halvparten
Reineier og leder for Andsvatn reinslakteri, Per Mathis Oskal, beskriver en rovdyrproblematikk som ikke er til å leve med i hans område.
– Tallmaterialer viser at vi her i Troms har de beste sommerbeitene, den minste reintettheten, den beste slaktevekten, men den dårligste produksjonen. Da forstår man at det ikke henger på greip her. Vi skulle være i landstoppen i produksjon. Men vi er helt på bunn. Det er utelukkende rovdyrene som er årsaken til det. Enkelte år går over halvparten av produksjonen tapt til rovdyr. Det får store konsekvenser for næringa. Ungdom klarer ikke å øke reintallene sine, det får innvirkning på produksjon og økonomi, og det merkes i slakteri og andre bedrifter. Det hoper seg opp, sier Oskal.
Krever mer innsats
Erstatningsordningen dekker ikke alt. Han sier reindrifta må bære mye av tapene til rovdyr selv. Nå mener Oskal, som for øvrig også er medlem i rovviltnemnda, at det må ansattes profesjonelle jegere for å ta ut rovdyr.
– Folk har ikke tid til å bruke fritida si på rovdyrjakt. Ansett jegere og bruk helikopter til å ta ut rovdyr. Det må en mye sterkere innsats til for å få bestandsmålene for rovdyr på det nivået der de skal være. Akkurat nå har jeg mest inntrykk av at rovdyrforvaltning i Norge drives fram av følelser og ikke logikk, og at det å ta vare på mest mulig rovdyr er blitt et uttrykk for den dårlige samvittigheten for ødelagt natur. Jeg har inntrykk av at det bare blir verre og verre å føre en fornuftig rovviltdiskusjon med forvaltningen, sier han.
Kritisk
John Roar Karlsen sier man er enig om å legge inn alle gode krefter i år på å få tatt ut mest mulig jerv i vinter. Kvota er rekordhøy i distrikt 8, og Karlsen mener man nå må få full oppbakking fra Miljødirektoratet for å forsøke å få ned bestanden. Ellers vil det ikke kunne gå.
– Vi må få bruke regionale skadefellingslag til å få ned jervebestanden, sier Karlsen, som nettopp har vært i møte med direktoratet om den kritiske tilstanden i Troms og Finnmark.
Han viser til at situasjonen spesielt er kritisk for reindriftsnæringen.
– 80 prosent av tamrein på beite i Norge holder til i vår region her i Troms og Finnmark. Og den er på beite hele året, i motsetning til sau, sier Karlsen.
Med så mye jerv i samme området er det nødt til å bli konflikt, og Karlsen ber nå om at regelverket rundt jervejakta blir lettet litt på slik at jegere igjen vil jakte. Blant annet ber han om at jegere skal få bruke skuter og viltkamera for å få sjekket jaktbåsene. I dag er dette ulovlig.
– Det må gjøres en del grep dersom man skal få opp interessen for jervejakt. Gjør man ikke det, får vi aldri tatt ut kvotene, sier Karlsen.
