Tilbakeblikk 2023: – Lager video og blir høy på livet
Action! Videoformidling vekker en magisk glød i meg. Mitt tilbakeblikk handler derfor om mitt forhold til å jobbe med video.
1. november flyttet jeg til Olsborg «sentrum» for å jobbe som fast journalist i Nye Troms. Jeg flyttet da fra Harstad og var spent på hvordan det ville bli å bo på bygda. Ifølge redaktør bor jeg i sentrum, siden jeg holder til nært butikken. Som byjente fra Tromsø må jeg nok si at jeg ikke har sett noe som ligner på «sentrum» enda på innlandet. Til gjengjeld har jeg blitt introdusert til en rekke herlige mennesker.
I september tyvstartet jeg litt i jobben og bodde to uker på Høgtun kulturklynge. Første dag på jobb var langt fra en vanlig dag på kontoret. Jeg kom med bussen til Buktamoen og ble hentet av redaktør Martin. Vi kjørte først til hytta på Høgtun og slengte inn bagasjen, før vi dro ned til kontoret på Olsborg for å forberede oss til livesendingen i forbindelse med valget.
Dette var mitt første møte med alle i redaksjonen, og jeg var veldig spent på hvordan jeg ville bli tatt imot. Alle var super-hyggelige, noe kollegaene mine fortsatt er. Jeg og Martin skulle ha ansvaret for kamera og teknikk fra studio. og satt med miksebordet. Der vi kunne sette over til Ivar, Torbjørn og Øyvind som var ute i felten på de ulike valgvakene.
I studio sto Vidar og Maiken og var programledere. Selv om jeg har lite erfaring med live, var det en rolle jeg følte jeg sklei naturlig inn i.
Vi hadde et sendeskjema over alt som skulle skje i løpet av sendingen. Midtveis spurte jeg Martin:
– Hvor er vi på skjema?
Han ristet på hodet og hadde også mistet oversikten fordi vi hadde sklidd litt ut av den opprinnelige planen. I all beskjedenhet vil jeg si alle sammen gjorde en veldig bra jobb med sendinga, dog med noen tekniske utfordringer med lyd underveis. Jeg vil også gi stående applaus til mine kolleger som umiddelbart tok meg inn i varmen.
Det skulle ikke ta mer en minutter før jeg følte meg som «en av gjengen». Det var mange som fulgte sendingen live og jeg håper vi kan levere flere livesendinger i fremtiden.
Strykeorkester
Min neste videoproduksjon fra et strykeorkester-seminar på Bardu skole og kulturarena. På seminaret var det flere barn og voksne som øvde til konsert.
Her traff jeg også Knut Erik Sundquist, som ledet øvingen. Det var en overraskelse å se han igjen. Har tidligere møtt han i min forrige journalistjobb i Harstad. Han bestemte seg raskt for at de skulle spille en låt fra "Ringenes Herre", slik at jeg kunne filme de i aksjon.
Julekonsert
Video ga mersmak og neste snutt jeg lagde var av Freidig mannskor som øvde sammen med Ustemte Fruer og Istindkoret til en julekonsert. Denne øvingen var også på Bardu skole og kulturarena.
Da jeg kom dit var det sikkert over 60 kormedlemmer i sving, og som så på meg med store øyne da jeg koblet opp kamerastativ og utstyr. Jeg var litt nervøs i et mikrosekund, da jeg tenkte at jeg måtte introdusere meg til gjengen. Men tenkte så : "kom igjen, du nailer dette!" Jeg fortalte hvem jeg var og ba dem være naturlig, selv om jeg fløy rundt overalt med kamera faretruende nært. I pausene sprang jeg rundt og var litt oppi trynet på folk for å få noen fine innklippsbilder av det fine samholdet i koret.
Jeg har alltid sett opp til folk som er med i lag og foreninger der de har et ekstremt godt fellesskap. Man kan ikke bare bli med i et godt miljø, hver enkelt er miljøet. Derfor ser jeg opp til disse folkene, fordi de alle bidrar på sin måte.
I videoen sier dirigent Egil Nyhus at det å spille i kor rett og slett er litt magisk.
–Hva er det som er så gøy med å synge i kor? Spurte jeg han.
– Vi blir stående her i to timer om jeg skal svare på det. Det er alt. Det er samholdet, det å få kjenne musikken, og at energien kommer med at du synger en sang. Du kan ankomme øvinga og være sliten. Men så går du fra øvinga etterpå med masse energi, sier Nyhus i videoen. Formann Per Åke Heimdal nikket seg enig i utsagnet.
Da jeg kom tilbake på kontoret og skulle redigere satt jeg for meg selv og redigerte og flirte. Kollega Torbjørn spurte meg om hva som var så gøy.
– Ingenting. Jeg bare koser meg sånn, svarte jeg.
Den samme magien som kormedlemmene opplever via sang kjenner jeg på når jeg er ute og filmer, rigger opp og ned kamerautstyr og redigerer. Jeg tenker at video er en unik måte å formidle stemninga.
Høy på livet
Da jeg var ung, eller yngre kan vi si, for jeg er fortsatt litt ung, gikk jeg på en folkehøyskole i Sandefjord på filmlinja. Skolen het Skiringssal folkehøyskole. På et morgenmøte vi hadde med alle fra skolen skulle vi definere hva en Skiringssaler er for noe. Vi ble enige om hva vi hadde til felles. Nemlig at en skiringssaler er høy på livet. Når jeg er i mitt ess og jobber med video føler jeg meg som en ekte skiringssaler. Høy på livet.
Daria
Jeg vil også trekke frem mitt intervju med Daria Ierosh fra Ukraina. Hun flyttet til Laksvatn i oktober 2022. For ei dame. Hun fortalte i intervjuet at hun kom seg raskt i gang med fast jobb, i tillegg til at hun leder en treningsgruppe.
Jeg og Daria har det til felles at vi elsker å møte nye mennesker og snakke med dem. Det ble mye latter og god stemning da vi skulle filme korte videosnutter til saken hennes. Jeg koste meg ekstremt mye under filmingen og jeg tror hun også syns det var gøy og kanskje litt nytt å bli filmet til avisen.
Spennende år
Det er dager som dette at jeg kjenner på at jeg er utrolig heldig som får lov til å kose meg så mye på jobb at det nesten kjennes ut som en indre fest av lykkehormoner.
Det har vært en spennende start på den nye tilværelsen i Nye Troms. Og jeg kan ikke vente med å se hva 2024 vil bringe. En ting er sikkert, det blir flere videoer fra meg. Jeg ønsker alle lesere et riktig godt nytt år. Og håper at 2024 blir et innholdsrikt år for både lesere og mine fantastiske kollegaer i redaksjonen.
