Julestjerna: – Den varmet veldig godt i hjertet og den trengte jeg virkelig nå

Nye Troms har fått mange forslag til personer de mener fortjener ros og anerkjennelse for sitt arbeid for sine medmennesker i samfunnet, og vi vil gjerne høre fra enda flere av dere. Den første julestjerna går til Bente Pedersen. Hun prises for sin innsats og engasjement i frivilligheten gjennom Målselv Røde Kors. I den anledning dro Nye Troms hjem til henne uanmeldt for å overraske henne.

– Det er både overraskende, fantastisk og hjertevarmt. Huff, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg ble tatt litt på senga, sier Pedersen etter å ha fått overrakt julestjernen.

Trengte denne

Bente har besøk av en god venn og nabo i det Nye Troms kommer på døren. Gjesten har ikke lyst å identifiseres ettersom dette er fullstendig fortjent og rettet til Bente, påpeker han.

– Dette er absolutt fortjent! Det må jeg virkelig si. Jeg og kjerringa bor litt lengre nedi gata her og vi har kjent Bente i mange år nå. Jeg kommer ikke på noen i farten som jeg kjenner, som er så snill og har et så godt hjerte som Bente. Det har jeg tenkt siden første stund jeg traff henne omtrent. Hun passer godt i denne rollen. Dette mener jeg fra bunnen av mitt hjerte. Hun er et knakende godt menneske, sier gjesten.

Kvinnen bak nominasjonen av Bente, er Gunn Schønning Jacobsen. Hun beskriver Bente som en primus motor i jobben som gjøres i Røde Kors. Schønning mener at hvis det er en som virkelig fortjener å bli satt pris på, så er det Bente Pedersen.

– Du verden, jeg blir jo litt satt ut. Jeg gjør det jo fordi jeg har lyst til det, og fordi det gir meg mye, men guri malla. Jeg er litt målløs, ler Pedersen litt rørt.

– Jeg må bare si tusen, tusen takk for denne oppmerksomheten. Den varmet veldig godt i hjertet, og den trengte jeg virkelig nå.

En oppvekst gjennom Røde Kors

Bente forteller at hun er født inn i en røde kors-familie og oppdratt inni besøkstjenesten. Gjennom sin ungdom har hun hatt roller i frivillig arbeid, men hadde en pause når hun oppdro egne barn.

– I min ungdom var jeg med i hjelpekorpset og Ungdommens Røde kors. Jeg har vært leder for barnas røde kors i hjemkommunen min der jeg kommer fra, men så ble det opphold da jeg flyttet hit til Målselv når man selv hadde barn som skulle overalt. Når de ble så store at de ble mer selvstendig så kjente jeg på behovet for at jeg måtte finne på noe igjen. Så det var vel i 2015 at jeg fant ut at jeg melder meg inn i Målselv Røde kors og ser hvordan det blir, forteller hun.

Der begynte hun først som frivillig på «Ferie for alle», så ble hun med i Barnas røde kors. Deretter startet de opp med besøkstjenesten og etter der igjen begynte hun å jobbe med flyktningene.

– Det har bare bygget seg opp og nå sitter jeg her som potet i Røde kors, egentlig. Jeg er der det trengs, men jeg er leder for aktiviteter på mottakene, forklarer hun.

Pedersen har sju år bak seg i Målselv Røde kors og har vært med på mye forskjellige oppdrag gjennom medlemsskapet. Hun angrer ikke et sekund på at hun gikk tilbake til oppgavene hun har vokst opp med.

– Det er så meningsfullt og givende at jeg anbefaler alle som har litt tid til overs om å bli med. Det er kanskje ikke så mye av din tid, men det betyr mye. Det koster ingenting, men betyr mye, påpeker hun.

En pengeløs rikdom

Rikdom kan defineres på flere måter. Folk flest ser muligens for seg mye penger og velstand når en beskriver rikdom, men Pedersen mener ekte rikdom ligger i noe annet.

– Jeg brukte å si at den eneste rikdommen som imponerer meg er kjærligheten vi viser til hverandre. Vi er bare mennesker alle sammen, vi er medmennesker og vi bør behandle hverandre som akkurat det. Uansett bakgrunn og historie, sier hun.

Nå er det mellom 250-300 ukrainske flyktninger i kommunen som skal feire sin første jul i Norge, etter invasjonen av Ukraina i begynnelsen av året. Det er mange barn og familier som har godt av å bli møtt og få litt sosiale opplevelser sammen med befolkningen, opplever Pedersen.

– Når vi kommer til mottakene blir vi så godt tatt imot. Vi får klemmer og smil, og de synes det er godt å se oss. Det er jo også en måte å bli sett og anerkjent på, og som går begge veier, på samme måte som det er godt for oss å se dem, sier hun.

Nettopp det å føle seg sett og hørt av folk rundt seg er noe som betyr veldig mye, selv om det ikke nødvendigvis koster særlig mye.

– Man sitter igjen med veldig mye. Den ettertanken man sitter igjen med er det at man trur man må gjøre så voldsomt mye og store fancy ting for å glede et medmenneske som har det vanskelig. Det er de små tingene i hverdagen som betyr mest. Det lille smilet, det å bare gå bort og si «Hei, takk for sist, det er godt å se deg», så lyser mennesket opp. Det er den lille tingen, det trenger ikke være all verden. Bare det å få et annet menneske til å føle seg sett og anerkjent. Slik som jeg blir akkurat nå. Det betyr mye for meg, og det betyr mye for andre også å få denne anerkjennelsen. Noen får det med en blomst, og andre får det med at de faktisk bare blir sett, utdyper hun.

Vil fortsette så langt det går

Det er ingen som helst tvil om at Bente trives med det hun gjør, og hun ser for seg å holde på med dette så lenge hun kan. Hun setter frivilligarbeidet veldig høyt, og meddeler at det er enda mer motiverende å fortsette når hun får slik oppmerksomhet som hun fikk nå.

– Det blir vel til jeg havner på... eller det kan hende jeg fortsetter selv om jeg havner på sykehjem en gang i framtiden. Jeg tror jeg kommer til å holde på med dette til jeg dør. Så lenge det er liv i denne kroppen så skal jeg også prøve å motivere og beholde de frivillige som vi har, men også gjøre mitt beste for å få tak i nye som kan være med å drive det her framover, sier hun.

Det skjer mye spennende i Målselv røde kors. Både aktivitetsmessig, men også for enkelte av de frivillige. Hun avslører og retter skryt til to av sine medfrivillige som er nominert til nasjonal pris. Så om ikke lenge går turen til Oslo for å overvære denne prisutdelingen. Men selv om ting står bra til, understreker hun at det alltid er plass og behov for mer frivillighet.

– Vi trenger nye ideer og folk som tenker litt nytt og annerledes så vi ikke gror fast i noe. Det har litt lett for å bli slikt, spesielt når det er gamle kjerringer som er redd for å tenke nytt, ler hun.

– Men jeg tror vi er ganske flink til det faktisk, legger hun til avslutningsvis.