Kartlegger kirketaket

Roald Renmælmo fra Målselv tradisjonshåndverk er koordinerende ansvarlig under arbeidet, og har håndplukket sitt team på fire personer. For når det kommer til kirketaket, er bare de beste gode nok.

– Jeg kjenner alle disse fra før av og vet hva de er gode for. Dette er en ønskesituasjon, de er de fremste på sitt område, sier Renmælmo.

Med seg på teamet har han Kolbjørn Vegar Os, som er bygningsantikvar på Rørosmuseet. Han har vært med på å restaurere spontak på blant annet Tynset kirke og Røros-kirka, begge forgjengere til Bardu-kirka. Andreas Kirchhefer driver Dendroøkologen i Tromsø, og er ekspert på å analysere årringsmønstre. Ved hjelp av årringer kan han blant annet datere hus. Til slutt har vi Anna Johansson fra Sverige, som har spesialisert seg på skadeanalyse av spontak. I én uke skal de være i Bardu for å analysere og dokumentere kirketaket.

– Det er veldig få spontak i Nord-Norge, og da er det viktig å ta vare på dem som er, sier Renmælmo.

Mye historie

Arbeidet utføres ved at de lager seg prøveruter på 1x1 meter, som de skal gjøre en fullstendig tilstandsvurdering på. Hver enkelt spon får et nummer og blir registrert, og de ser blant annet etter råteskade og sprekker. Deretter fotograferer de området. Tirsdagen brukte Renmælmo på loftet for å se på undertaket. Kirkens historie sitter fortsatt i taket og veggene.

– De har kanskje hatt midlertidig tak under bygginga, som kanskje så er brukt til tro for sponene. De første sponene fra 1829 er festet med trespiker, og de stikker ut på undersida, sier han.

Tro er brede planker som sponene spikres fast i. På taket ligger det noen få spon fra kirkas spede begynnelse, men de fleste er fra restaureringa rundt 1950. Renmælmo regner med at mesteparten av spona må byttes ut, men vurderer om det er mulig å reparere de områdene som de ser kan holde i 20–30 år til.

– Det er ikke så mye UV-stråling på nordsida av taket, og skyggen gjør at materialet ikke tørker så fort ut. Men på sørsida er det mer sol som fører til materialskade, sier Johansson.

Bygningsvern

Os forklarer at på enkelte flater begynner det å bli kritisk å få skiftet ut sponene, før regnet trekker inn i kirka. I tillegg er troa på kirka i Bardu lagt på en annen måte enn på Røros-kirka og Tynset kirke. På Røros-kirka er det tre lag, tro, spon og tjære som holder regnet unna, og Os beregner at sponene kan holde seg i enda 200 år. Men i Bardu er troa lagt med skarpkant, og det er i praksis kun ett lag som holder regnet unna. Under restaureringa i 1950 ble det lagt et papplag for å holde regnet unna. Dette kan de ikke uten videre fjerne, for da kommer regnet inn.

– Det er snakk om bygningsvern, og da gjelder det å ta vare på mest mulig, sier Os.

Alle fire synes det er spennende å lese kirketaket og prøve å finne ut grunnen til forfallet på noen av sponene.

– Vi har lagt en del spontak i Norge, men vi greier ikke å få like bra holdbarhet som på 1700-tallet, sier Os.

For Kirchhefer er det første gang han jobber på et kirketak, og så langt synes han det er en spennende jobb.

– Jeg skal prøve å finne en link mellom treet i skogen og sponen på taket. Det er spennende å få måle årringer i Bardu, jeg har gjort lite arbeid her, sier han.

Anbefalinger

Etter ukas analyse skal de bruke høsten på å bearbeide stoffet og sette sammen en tilstandsrapport. Her skal de anbefale hva som bør gjøres med kirketaket. Måten troa er lagt på i Bardu-kirka, gjør at de må tenke litt annerledes på hvordan restaureringa skal gjøres. Når rapporten er ferdig, er det opp til kommunen og Riksantikvaren å vurdere om prosjektet skal ut på anbud. Forskerne mener det er viktig at rette personer velges til arbeidet, og da er det ekstra viktig at de er nøye når de nå analyserer taket.