Kartlegging og sikring må ha høyeste prioritet

Romjulstragedien i Gjerdrum viser med fatal tydelighet hvor ille det kan gå når det raser i kvikkleire. Både omfanget og konsekvensene av denne tragedien er i grenseland for vår fatteevne, og nå begynner for alvor letinga etter svar på det overordnede spørsmålet om hvordan det kunne gå som gjorde. 10 mennesker mistet livet, og enda mange flere kunne det ha vært dersom marginene hadde tippet litt i feil retning. Det må vi lære av. Og ta konsekvensen av. På best mulig vis. Snarest.

Skredet i Gjerdrum var ikke det første kvikkleireskredet i vårt leirebefengte land, og det vil heller ikke bli det siste. Vi vet at det er marin leire veldig mange steder rundt om i landet, og vi vet også at saltet mange steder er vasket ut av denne slik at leira har gått over til å bli det vi betegner som kvikkleire. Vi vet også at mange tusen nordmenn bor på slik leire, og vi vet at dette er å anse som trygt så lengede nødvendige forholdsregler blir tatt.

Og en viktig forholdsregel er da å være bevisst på hvilke inngrep som gjøres i et kvikkleireområde. Vi har ingen forutsetninger for å si at man ikke har vært bevisst på dette ved Ask i Gjerdrum, men med den fatale fasiten i hånd vet vi at det gikk galt natt til 30. desember 2020. Vi vet nå også at det aktuelle området så helt annerledes ut for 20 år siden, og vi vet at det i løpet av disse årene er fjernet skog, bygd boliger, anlagt veier, turstier og golfbane som samlet sett representerer menneskelige inngrep som har forandret området radikalt. Hele veien har man da visst at det var kvikkleire i området, og det har heller ikke manglet advarende stemmer. Men utbyggingene har skjedd, og så får helt andre instanser enn Nye Troms konkludere med om det gjennom prosessen ble tatt snarveier som ikke burde vært tatt. Og om noen eventuelt kan stilles til ansvar for det.

Men det er altså ikke bare i Gjerdrum at det er bygd boliger og infrastruktur på Kvikkleire. Her lokalt vet vi at det ble utløst et kvikkleireskred som tok to menneskeliv da en ny E6-trasé skulle legges over Bergneset i Balsfjord i 1988, og vi vet at det de senere år er utløst gedigne kvikkelireskred i Sørkjosen, på Lyngseidet og i Talvik. Vi vet også at ett av landets mest risikoutsatte kvikkleireområder ligger på og ved Leirbekkmoen i Målselv, og vi vet at det bor mange mennesker i dette risikoområdet.

Men vi vet også at den nasjonale oversiktskartlegginga av kvikkleireområder ikke er fullført, og at de fire Nord-Troms-kommunene Nordreisa, Kåfjord, Lyngen og Storfjord er de eneste Troms-kommunene som foreløpig inngår i denne. I Balsfjord, hvor vi vet at det er mye leire og at et fatalt kvikkleireskred gikk i 1988, er det ingen helhetlig oversiktskartlegging, og i Målselv er det kun et område rundt Bardufoss og høyrisikoområdet på og ved Leirbekkmoen som er kartlagt.

Det er ikke farligere å bo der vi bor i dag, enn det var før 30. desember 2020. Likevel er det ingen tvil om at Gjerdrum-skredet har ført til at faren for kvikkleireskred har gjort et kvantesprang framover i bevisstheten til de aller fleste av oss, og vi forventer at dette fører til at de videre oversiktskartlegginga av kvikkeleireområder blir forsert og gjennomført så snart som mulig. Vi forventer også at den lokale bevisstheten for farene ved bygging og inngrep i kvikkleireområder blir enda sterkere, for som balsfjordordfører Gunda Johansen så treffende sa det i vår avis i forrige uke: «Jeg innrømmer at det kan være lett å irritere seg over dem når vi som politikere ønsker å få noe gjennomført. Men vi ser nå hvor viktig kravene til grunnundersøkelser er».

Vi er også veldig glad for at det nå blir gjennomført et omfattende sikringsarbeid i deler av risikoområdet ved Leirbekkmoen i Målselv, men vi forventer at sikringsarbeidet også blir videreført til andre deler av området så snart som mulig etter at det pågående arbeidet i Leirbekken er ferdigstilt i mars. Vi skjønner den utålmodigheta og bekymringa som beboer Bengt Aspmo ga uttrykk for i vår avis i forrige uke, og vi forventer at bevilgninger til videre sikring av Fiskebekken og andre risikoområder ved Leirbekkmoen kommer på plass snarest. Det vil gå kvikkleireskred i Norge også i framtida. Men alt som er mulig må gjøres for å unngå at det er folk i dem. Derfor må kartlegging og sikring av skredområder gis høyeste prioritet som svar på tragedien i Gjerdrum.