Katta på tur ut av sekken

• Mandag legger det regjeringsoppnevnte Vabo-utvalget fram sin første delrapport om den framtidige kommunestrukturen. Her skal de lansere kriterier og prinsipper for ei «robust kommuneinndeling» for framtida, og signalene i forkant tyder på at utvalget vil gå grundig til verks med øksa. Ifølge lekkasjer fra utredninga foreslår utvalget at det bør være minimum 20 000 innbyggere i hver kommune, noe som i praksis vil innebærer at dagens 428 kommuner blir omgjort til omlag 100 «robuste» enheter.

• Og allerede før delrapporten er lagt fram, ser vi konturene av det som kommer til å bli en het politisk debatt i tida framover. I mai skal Stortinget godkjenne regjeringas plan og overordnede mål for reformen, og deretter skal Vabo-utvalget jobbe videre med å konkretisere hvilke krav som skal stilles til kommunene. Regjeringas mål er videre å fremme disse kravene overfor Stortinget neste vår, og da vil vi sannsynligvis se konturene av framtidas kommunekart. Det betyr i praksis at startskuddet for det politiske slaget om prinsipper og størrelser avfyres med framlegginga av delrapporten mandag, og det blir spennende å se om statsminister Solberg greier å få på plass et bredt forlik om det som ligger an til å bli den mest omfattende forvaltningsreformen på 50 år.

• Og de politiske forutsetningene er for så vidt klare. Frp har lenge ivret etter å gå så drastisk til verks som det Vabo-utvalget nå ryktes å foreslå, og det ligger i kortene at også Høyre og kommunalminister Sanner ønsker seg dit. Også støttepartiene Venstre og KrF har programfestet at kommuneantallet skal reduseres betydelig, og i regjeringsplattforma ligger dette til grunn. Arbeiderpartiet er også for en reform som innebærer færre kommuner, men de vil neppe være med på ei så dramatisk nedskjæring som det som nå antydes. I alle fall dersom det innebærer tvang og overstyring av lokaldemokratiet, noe som neppe SV vil være med på.

• Men partiet som virkelig vil gå motstrøms i debatten om framtidas kommunestruktur, er Senterpartiet. Allerede torsdag ble ord som «rasering» og «dramatisk» brukt fra Senterparti-hold i omtalen av lekkasjene fra utvalgsrapporten, og også her lokalt pusser nå senterpartister våpen for å være beredt til det slaget om Kommune-Norge som starter for alvor mandag. For Senterpartiet handler denne saken om langt mer enn praktiske innretninger og sparepotensial, og satt på spissen er kommunekampen en kamp om de distriktsverdiene og den desentraliserte samfunnsstrukturen som er selve fundamentet for partiet.

• Det er også et poeng at kampen for småkommunene og det lokale selvstyre kan virke samlende på partiet i ei tid med lederstrid og maktkamp internt, og det er all grunn til å tro at den påtroppende Senterparti-ledelsen vil bruke kampen mot tvangssentralisering for alt det den er verdet. For denne kampen har mye av det samme i seg som den EU-kampen som førte partiet til store høyder for to tiår siden, og det blir veldig spennende å se om Sp nå evner å slutte rekkene og vinne oppslutning på en profil som tydelig talerør mot en sentralstyrt kommunereform.

• For selv om mange i utgangspunktet synes å være enig om at det er for mye med 428 kommuner i Norge, er det langt fra 428 til 100. På samme måte som det også vil være langt fra Torsken til Frihetsli i det som kan bli en framtidig Midt-Troms-kommune i et 100-kommunersscenario. Og det vil ikke forundre oss om det ligger mange senterpartistemmer akkurat der.