Kia har startet klassereisen

Kia er mest kjent for fornuftige biler og en solid garanti. Kjøretøy som kjøpes av folk som skal ha et problemfritt bilhold, som ikke har behov for å vise seg fram. Den koreanske bilfabrikken har i senere tid vært svært produktiv, og det kommer nærmest månedlig nyheter fra dem. Nå skjer det ting som bør få fjærene til å bruse hos de mer innbarkede bensinhodene.

For siste skudd på Kia-stammen er Stinger. En stor kombicoupé, med et svært stilig ytre. Langt unna alle de snusfornuftige produktene som ellers dominerer Kias utvalg. Det er helt umulig å se at den er i slekt med Niro, for med Stinger dominerer lange linjer og noen heftige visuelle effekter.

Under panseret kan man også velge mellom motorer man ikke finner igjen i resten av modellinjen. Testbilen har en firesylindret bensinmotor med 255 hestekrefter, og gjør null til hundre på en tid som normalt ville tilsagt at en Kia bare var halvveis til hundre: Seks sekunder.

Selve biltypen plasserer seg i en liten nisje der man også finner kandidater fra Audi og BMW, henholdsvis A5 Sportback og 4-serie Gran Coupé.

• Les også: Over 140 000 elbiler i Norge

Raffinert familiebil

Dette er ekstra raffinerte familiebiler, der man lar takhøyden i baksetet gå noe på bekostning av et elegant ytre. De får en silhuett som ligner en coupé, uten at bakdører og bakseteplass forsvinner.

I tillegg har Kia gitt bilen flere visuelle detaljer som fjerner den ytterligere fra Niro og resten av familien. Symbolisert med to sett med doble eksosrør bak med en diffusor mellom, brede hjulbuer og luftinntak på panseret. Sistnevnte er for øvrig kun kosmetikk.

Det er blitt superstilig. Bak kan den minne om Maseratis 3200 GT fra rundt årtusenskiftet, og det er et hederstegn. Kia har valgt å kjøre på med flere effekter enn de tilsvarende bilene fra Audi og BMW, som er ganske så streite, så dette er en bil som blir lagt merke til.

Det er også et ganske solid varsku fra Kia til en rekke europeiske bilprodusenter. For ikke bare klarer de å rulle ut en rekke massemodeller med diverse drivlinjer, nå er de jommen på vei inn i premiummerkenes domene også. Noe som bør få mange av de etablerte merkene til å ta en ekstra titt i bakspeilet.

• Les også: Dette blir en elektrisk bestselger

Nærmer seg

Samtidig kan Audi og BMW få ned pulsen en smule hvis de tar en titt inn i bilen. For der er Stinger ikke på nivå med tyskerne. Her er det tatt i bruk ganske enkle materialer og en ditto layout. Mens premiummerkene nå ruller ut biler med svære integrerte skjermer i banebrytende design, pakket inn i sofistikerte materialer.

Det er litt skuffende av Kia. Stingers utvendige image hadde fortjent et noe raffere interiør enn dette. Nå skal det sies at alt fungerer utmerket, man sitter lavt og godt, og bilen har det aller meste av moderne teknikk, men det er litt for tamt. For Stinger er en dyr bil. Testbilen koster drøyt 700.000 kroner.

I utgangspunktet virker det også ganske drøyt sammenlignet med en tilsvarende motorisert A5 Sportback eller 4-serie Gran Coupé, men Stinger kommer så å si ferdig utstyrt, mens tyskerne trenger et solid innhogg i tilvalgslisten for å komme opp på Stinger sitt utstyrsnivå. Testbilens eneste ekstrautstyr er metallic lakk, resten er standard.

Bakhjulstrekk

Standard på denne bilen er også bakhjulstrekk. Firehjulstrekk er tilgjengelig på utgaven med 200 hestekrefters diesel eller 370 hesters bensin. Sistnevnte har en startpris som ligger 50.000 kroner over én million.

Det var både morsomt og i overkant spennende i testperioden, som bød på alt fra elendige til helt håpløse føreforhold. Dermed er det ikke helt enkelt å si hvordan kjøreegenskapene egentlig er. Motoren er bra kraftig, men akselerasjonen er mer jevn enn eksplosiv, og selv om den ut fra størrelse ikke er overvektig, så kjennes den litt tung.

Noe som trolig stemmer godt med det Kia har ønsket å oppnå. En GT-bil som kan by på litt ekstra om man virkelig går inn for det. På glatta inntraff det punktet så tidlig at det er vanskelig å komme med noen kvalifiserte uttalelser om hvordan de har truffet når det gjelder sportslige kjøreegenskaper. Girkassen er behagelig, og kan overstyres fra hendler på rattet, men har en litt merkelig oppførsel da den går tilbake i automatmodus noen sekunder etter at man har foretatt et manuelt skift. Det tyder også på at Kia sikter seg mer mot langturcruising enn banekjøring.

Som en stilig milsluker treffer Stinger temmelig bra på første forsøk, og selv om de tyske konkurrentene fortsatt er mer raffinerte, ville jeg ikke følt meg trygg på at det er tilfellet neste gang Kia prøver seg på noe i retning premium.