Kjøkkenhage for nybegynnere
Har du en drøm om å dyrke din egen kjøkkenhage denne sommeren? Slik får du et best mulig resultat.
De siste ukene har våren virkelig begynt å vise seg fra sin beste side med spirende blomster, blader på trærne og gode temperaturer. Og fint vær, det betyr hageliv.
Kanskje du har planer om å starte på et nytt prosjekt i år? Stadig flere prøver seg på en kjøkkenhage. En av dem som har blitt glad i å dyrke egen mat, er hobbykokk og matskribent Andres Viestad.
I den nye boka «Ekte grønn mat» oppfordrer han flere til å spise grønt, dyrke grønt og leve grønt.
– Vi har etter hvert blitt kunnskapsrike når det gjelder ingredienser, men nesten bare som forbrukere. Jeg tror alle som dyrker noe, vil få en dypere forståelse av hva mat er, sier han.
De første tomatene
For Viestad skjedde den viktige endringen første gang han dyrket en tomatplante selv. Da bodde han i en leilighet i Kirkeveien i Oslo. Flere ganger holdt tomatplanten, som sto i vinduskarmen, på å dø. Men den overlevde mot alle odds, og i september samme år kunne han høste fire små tomater.
– Jeg smakte på en av dem, og den var så utrolig god. Årsaken til den fantastiske smaken var todelt: Det var første gang jeg smakte en tomat som hadde modnet langsomt. Og jeg hadde dyrket den selv!
Viestad inviterte noen venner på middag og serverte resten av tomatene som forrett. De lo litt av de små tomatene, men ble positivt overrasket over smaken. Siden har han alltid hatt denne opplevelsen i tankene når han dyrker tomater.
Enkel start
Viestad tror mange som dyrker sin egen kjøkkenhage for første gang, vil få en slik følelse: En følelse av mestring, en bevissthet rundt grønnsakens opphav og samtidig en bedre smaksopplevelse. Det er noe som også er fint å lære barna.
– Den viktigste grunnen til å begynne er at man blir mer knyttet til hagen. Mange tenker nok at de ikke har grønne fingre, stor nok hage eller nok utstyr. Men det holder at du digger å pusle med dyrking, sier Viestad, og bedyrer at mange av grønnsakene nesten ikke krever noe stell.
Før du setter i gang, har han noen tips. Flere vil kanskje tro at tomater er enkelt, men det kan faktisk være ganske vanskelige å lykkes med.
– Det beste er nok å begynne med urter, som er noe av det aller enkleste. Da kan man også ha det som et element i maten hver eneste dag. Jeg ville kjøpt noen urteplanter, gjerne de mer robuste fra hagesenteret.
Viestad anbefaler å behandle de behandle de myke og de harde urtene litt forskjellig. De harde tåler sterk sol og lite vann.
– I bedet langs huset mitt er det masse sol. Der har jeg blant annet plantet salvie, oregano, lavendel, timian og sitronmelisse. Jeg vanner dem iblant når jeg er hjemme, for øvrig må de klare seg selv. Myke urter, derimot – som basilikum, persille og dill – planter jeg et annet sted hvor de får godt med væske, sier han.
Sprer seg som ugress
Ruccola kan også være en smart nybegynnervekst. Den sprer seg som ugress, og den hjemmedyrkede er mye bedre enn den du får kjøpt på butikken.
Jordskokk, som har blitt en trendingrediens de siste årene, er en annen plante man aldri blir kvitt. I tillegg gir den ofte vakre solsikkelignende blomster om høsten.
– Den krever veldig lite stell. Jeg synes også det er gøy med potet. Det er krevende om du skal gjøre det optimalt, men det trenger du jo ikke. Hvis du bare putter en potet blant tulipanene i bedet til svigermor, får du flere deilige poteter tilbake. Det gir nok mange en tilfredsstillelse.
Hans viktigste poeng er å begynne med en eller noen få lettdyrkede grønnsaker du har lyst til å spise. Setter du i gang med for mye i starten, kan interessen lett svinne.
Ikke minst er det viktig å tenke over hvordan kjøkkenhagen skal få vann når man er på ferie om sommeren.
– Det er nok mange verandadyrkere som blir lei seg når alt er dødt etter ferien. Et enkelt tips er å ha en timer på vannkranen, som sørger for vanning av plantene når man er borte. De billigste timerne koster rundt 200 kroner, men varer ikke så lenge. De litt dyrere koster rundt 700 kroner og fungerer fint.
Det gjeve grønne
Et viktig aspekt for Viestad er å få nordmenn til å spise mer grønt. Han synes det er synd at dette ofte blir en del av en kulturkamp – der noen er opptatt av at man ikke skal spise kjøtt, mens andre er opptatt av at ingen skal fortelle folk hva de skal spise.
– Jeg tror alle vil ha glede av å gjøre den grønne maten til en gjevere del av kostholdet, sier Viestad.
Vi får en omvising i Viestads hage, som ligger inntil Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo. Selv definerer han hagen sin som kaotisk.
– Den er kanskje litt for stor for meg. Det er ikke alltid alle prosjekter går som de skal. Jeg har satt opp noen grønnsakkasser der jeg roterer grønnsakene litt for hvert år. Når man har fått litt erfaring med dyrking, kan være lurt å passe på at man ikke har kålplanter og poteter på det samme sted hele tiden, forklarer han.
Til slutt påpeker han at du ikke trenger hage for å lage en kjøkkenhage. Grønnsaker kan dyrkes i alt fra blomsterkasser på balkongen til potter i kjøkkenvinduet. Har du tilgang til en bakgård, kan du eventuelt bære pottene ut på fine sommerdager.