Klager på manglende fellingstillatelse

I begynnelsen av august mistet Kjellaug Sørgård ti av sine villsauer i området Dividalen øst. Ni av sauene ble gjenfunnet, og er av Statens naturoppsyn dokumentert tatt av bjørn eller antatt tatt av bjørn. 10. august søkte hun Fylkesmannen i Troms om skadefellingstillatelse på slagbjørnen. Avslaget på søknaden er datert 22. august. I avslaget står det blant annet at Fylkesmannen avslår søknaden fordi det er vurdert at det var mulig å gjennomføre forebyggende tiltak for å avverge ytterligere tap.

– Jeg vet ikke om jeg når fram med klagen, men jeg er bare nødt til å klage. Jeg kan ikke leve videre med at denne saken skal henge i lufta. Systemet og lovverket er så utrolig bakvendt, men et sted er jeg nødt til å begynne, sier Sørgård.

Lang saksbehandling

Sauebonden mener at det burde være automatikk i at det straks settes i gang undersøkelser og tiltak, slik at man fort får avlivet det rette skadedyret. I denne saken er hun på langt nær imponert over Fylkesmannens behandlingstid av det hun mener var en hastesak.

– Jeg sendte søknaden til Fylkesmannens postmottak 10. august. Den ble så av uforklarlige grunner lagt til én av de ansatte som var på ferie. Dette ble ikke oppdaget før jeg etterspurte søknaden 18. august. Jeg blir helt matt, og føler meg virkelig ubetydelig i denne sammenhengen. Det er det som gjør det så fryktelig vondt. forteller Sørgård.

Ifølge henne har de hatt tegn på at det har vært bjørn i området flere ganger etter angrepet. Hun er selv ikke redd for bjørn, men frykter for sauene sine. Samtidig påpeker Sørgård at hun ikke har noe imot rovdyr, men at hun ønsker at rovdyr som angriper husdyr skal tas ut for å hindre ytterligere skader.

Kjellaug Sørgård fikk riktignok muntlig tilsagn fra Fylkesmannen om 20 000 kroner til innkjøp av materiell til å sette opp et gjerde som akutt tapsforebyggende tiltak. Ifølge henne må hun likevel søke om å få midlene på ordinær måte, så pengene får hun nok ikke før fram mot jul. Uansett tror hun ikke at et gjerde vil hjelpe på lang sikt.

– Jeg regner med at bjørnen eller bjørnene vi hadde på besøk vil forsøke å angripe sauene mine i mange år framover. Når de først har fått smaken på det, er det stor sjanse for at de vil søke til det senere.

Ingen hastesak

Rådgiver Andreas Røsæg i miljøvernavdelinga til Fylkesmannen i Troms sier at de må vurdere om sauetapene kan avverges på annen måte enn skadefelling. I dette tilfellet mener Fylkesmannen at Sørgård hadde mulighet til å ta sauene innenfor et gjerde raskt, og således hindre videre tap. Rådgiveren mener at det ikke var grunnlag for å behandle skadefellingssøknaden som en hastesak, fordi tapssituasjonen på det tidspunktet var avverget.

– Vi hadde en dialog med Sørgård med én gang. Da fikk hun muntlig tilsagn om midler til å sette opp mer gjerde. Så kom skadefellingssøknaden fra henne etter at vi hadde snakket om midler til gjerde. Søknaden ble sendt til postmottaket og satt på en saksbehandler som var på ferie. Så vi merket den ikke før hun ringte oss og gjorde oss oppmerksom på det, sier Røsæg.

Ifølge han ville sauebonden fått svar veldig raskt hvis hun søkte samtidig som hun var oppe i tapssituasjonen. Men var det ei binne med unger, kunne ikke Fylkesmannen likevel ha gitt skadefellingstillatelse. Var det en enslig bjørn, ville de heller ikke gitt fellingstillatelse. Derfor ba de heller ikke om noen hasteanalyse av DNA-prøvene som ble tatt.

– Vi skal nå se på saken på nytt. Hvis klagen ikke blir tatt til følge, blir den videresendt til Miljødirektoratet. Det er vanskelig å si hvor lang tid det vil ta før det foreligger et svar. Det blir en prinsippsak, og da er det viktigere med et godt svar enn et raskt svar, avslutter Andreas Røsæg.