SOM VENTET: Handelsveksten i kroner og øre har gått opp omtrent som ventet, sier sjeføkonom Lars Haartveit i Hovedorganisasjonen Virke. (Pressefoto)
SOM VENTET: Handelsveksten i kroner og øre har gått opp omtrent som ventet, sier sjeføkonom Lars Haartveit i Hovedorganisasjonen Virke. (Pressefoto)

Knall handelsvekst i egen kommune

Målt per innbygger var det en svært god økning i omsetningen i detaljhandelen i både Balsfjord og Målselv i første halvår. Veksten var klart bedre enn ellers i Kommune-Norge.

Publisert Sist oppdatert

Det er tid for Statistisk sentralbyrås oppdatering av detaljhandel per innbygger. Den viser omsetningen (eks. moms) fra samtlige MVA-registrerte utsalgssteder i Indre Troms fordelt per innbygger i kommunen.

Detaljhandel

Med disse tallene kan en slå fast om handelen innen kommunen er høyere eller lavere enn gjennomsnittet. Detaljhandel er rubbel og bit av hva en kan få kjøpt i butikker, fra tomater til boblebad. Unntaket er handel på bensinstasjoner, bilforretninger og agentur.

På kommunevis publiseres denne to ganger i året og viser utviklingen per halvår. Vi har i tillegg sammenlignet tallene med tilsvarende halvår året før. Denne undersøkelsen viser at både Målselv og Balsfjord har hatt en klart bedre utvikling enn gjennomsnittet i første halvår 2015.

Handelen i Balsfjord

Omsetningen i hele landet fordelt på innbyggerne i Norge utgjør 37 397 kroner per snute. Det betyr ikke at alle handler for denne summen – da også handel fra turistnæring og næringsliv for øvrig selvsagt er med i omsetningstabellen. Statistikken forteller likevel hvilke kommuner som har mye handel, og hvilke som opplever handelslekkasje.

Detaljhandelen i Balsfjord kommune omsatte i fjor for 27 963 kroner per innbygger, som således er en del under gjennomsnittet. I Målselv ble det omsatt for 35 117 kroner per beboer, mens Bardu landet på 26 637 kroner per snute.

Best i Troms

En del av kommunene i toppen av omsetningstabellene er ikke der bare på grunn av mange handlesentre og stort vareutvalg. Kommuner med mange hytter, feriedestinasjoner, turistattraksjoner, transportknutepunkt og sentrale tjeneste- og handletilbud er alltid å finne i toppen. For første halvår gjelder dette spesielt vinterdestinasjoner, med både vinterferie og påskeuken på «samvittigheten». Netthandel er også et moment. Kommuner som huser større nettbutikker vil nemlig få omsetningen registrert hos seg.

Det er Lenvik kommune som topper oversikten her i fylket, med 47 794 kroner per innbygger. Deretter følger Harstad kommune med 42 484 kroner og på tredjeplass Tromsø kommune med en omsetning 20 kroner bak harstadværingene.

Utviklingen i Balsfjord

Det mest interessante med denne oversikten er utviklingen i hver kommune. På landsbasis har omsetningen økt tilsvarende 1045 kroner per innbygger i første halvår. Dette er en vekst på 2,9 prosent sammenlignet med første halvår i fjor.

– Detaljomsetningen har så langt gått om lag som ventet. Prisveksten har tiltatt noe utover året, noe som også var ventet. Det henger sammen med den svake norske kronen, forteller Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

I Balsfjord kommune har omsetningen per innbygger gått opp med 1883 kroner i samme periode. Det tilsvarer pene 7,2 prosent vekst. Utviklingen er dermed klart bedre enn snittet. I Målselv kommune har omsetningen per beboer gått opp 1631 kroner, noe som utgjør 4,9 prosent økning. Bardu har opplevd en mer moderat vekst, da det har gått opp 308 kroner per beboer – som er 1,2 prosent vekst.

Best og verst i fylket

Det er Tranøy kommune som har hatt best utvikling i fylket, da det her var en vekst på nær 13 prosent. Kåfjord kommune må også nevnes med sin vekst på 10 prosent. Så ser vi at Dyrøy kommune har hatt svakest utvikling, med en nedgang på over 14 prosent.

Den økende arbeidsledigheten i deler av landet merkes på statistikken.

– Denne arbeidsledigheten er imidlertid i stor grad knyttet til enkelte næringer og enkelte landsdeler. Den økende ledigheten på Vestlandet merker også handel- og tjenestenæringen. Men samtidig er det etterspørsel etter arbeidskraft i andre steder, og folk flytter gjerne på seg, sier Haartveit.

Powered by Labrador CMS