Kortsalget nesten som i et normalår

Dermed ser det lyst ut også i år for elveeierlagene eller jakt- og fiskeforeningene som har fiskekort å tilby på nettet. Ifølge leder i Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget, Odd-Helge Utby, viste statistikken for fjoråret at 94 prosent av kortkjøperne på nett var nordmenn. De resterende var svensker, estlendere, russere, finlendere og polakker. Sistnevnte etter alt å dømme folk som jobber i Norge.

– Dette er kun snakk om nettkjøpte kort. Privat utleie har jeg ikke oversikt over. Sesongmessig ser vi ikke så mørkt på inntjening av fiskekortsalg i år. Jeg tror vi kan få flere fiskere til vassdraget siden man skal feriere i eget land, sier Utby.

Erling Andreassen, kontaktperson for SUM, har oversikt over det løpende kortsalget. Han viser til at det er litt mindre salg i år, men at det selges mer jevnt hver dag på nettet. For kortsona nedenfor Målselvfossen kan dette tilskrives den begrensningen som ble satt ved at det kun var lov å kjøpe to kort per dag de første sju salgsdagene.

– Det betyr at du får færre av dem som kjøper mange kort, sier han.

Ulempen er at det er vanskelig å planlegge for dem som kommer langveisfra, men fordelen er at flere får fiske. Det som er uvanlig i år, mener han, er at det fortsatt er noen ledige kort andre uka. Andreassen tror utsiktene til flom gjør at mange kvier seg for å fiske tidlig, men at den første uka selger seg selv uansett hvor mye flom det er. Det er fremdeles ledige kort utover i juli nedenfor fossen.

Veiledere

Om ikke koronasituasjonen legger en demper på kortsalget, må fiskerne være bevisst på virustrusselen også under fisket og når de oppholder seg i Målselv. Her gjelder de vanlige koronareglene om sosial avstand, foruten egne forholdsregler som organisasjonen Norske lakseelver har sendt ut til medlemmene, blant dem Målselva, i form av tre veiledere. Den ene går på kjøreregler under fisket i vassdrag, den andre om stell og vedlikehold av gapahuker, og den tredje om desinfeksjonsstasjonene.

– Desinfiseringsmidlet som brukes i disse stasjonene, Virkon S, knekker også koronaviruset, sier Odd-Helge Utby.

Han mener det er viktig å unngå felles berøringspunkter. Sprøyteflaska for desinfisering kan vaskes med desinfiseringsmidlet den også, før man setter den fra seg. Også hendene kan vaskes med dette midlet.

Utby skal i tillegg lage en aksjonsplan hvis det viser seg at en fisker har fått Covid-19. Denne planen vil han utarbeide i samarbeid med smittevernlegen i kommunen.

Skjellprøver

Også i år skal fiskerne ta skjellprøve av den fisken de tar på land, både fra laks og sjøørret. Sjørøya er fortsatt fredet. Det ble satt i gang et forskningsprosjekt for å DNA-analysere skjellene fra i fjor, men på grunn av koronasituasjonen stoppet dette prosjektet opp. Årsaken er at laboratoriet i Trondheim har vært nedstengt under de strenge smitteverntiltakene. Men ifølge Utby håper forskerne å kunne fremlegge en tendensanalyse av DNA-materialet henimot juli, mens selve rapporten neppe vil komme før til høsten.

Alle sikre oppdrettslaks skal drepes. Det gjelder også pukkellaks. For begge gjelder det å ta skjellprøver. Utby sier det kan være vanskelig å skille hoa av pukkellaks fra sjørøye, men på ett punkt kan denne tvilen ryddes av veien:

– Har fisken prikker på sporden, da er det ingen tvil om at det er en pukkellaks.

Holaks

Når det gjelder flergangsgytere av ville holaks, kan noen av dem ha slitte finner og en mørkere farge, samt ha mer prikksetting under sidelinja. Fiskerne kan forveksle disse med oppdrettslaks, og her mener Utby det er viktig å være på vakt.

– Får man slike fisker, må man være forsiktig. De bør få lov å gyte, for de er de beste vi har. Setter man ut hoer, teller de ikke på kvoten. Setter man ut en hannfisk, teller den på kvoten, sier han, og minner om at minstemålet for laks er 35 cm og for sjøørret i Nord-Norge 30 cm.

Det er mye snø i både lavland og fjell, og alt dette i Bardu og Målselv skal til slutt ned i Målselva.

– Med de temperaturene som er forespeilet framover, tror jeg vi kan få relativt langvarig stor elv. Men det som er litt positivt, er at det ikke er tele i marka, så mye av vannet vil trekke ned i grunnen og være en buffer på hastigheten på tining. Men er det mye tining, blir det mye vann uansett, sier Utby og håper at regulantene tar mest mulig av vannet inn i magasinene.