Krever at kreosot-stolpene fjernes

Entreprenøren satte opp stolpene i Kistefossveien mens hun var bortreist i påska. Et stykke unna huset er kabelen gravd ned i jorda, og lenger bort henger den i de eksisterende stolpene til Troms Kraft. Forbi huset hennes er kabelen strukket i nye stolper, og to av stolpene er i umiddelbar nærhet til huset hun leier.

Etter at hun kom tilbake fra påskeferie, fyrte hun i ovnen, spiste og gikk ut på trappa for å se på været.
– Da luktet det ei stram lukt. Pipebrann! tenkte jeg.
Dette forteller Solveig Nilsen, som fort fant ut at det ikke var pipebrann. Heller ikke lukt fra bilen, som hun undersøkte. Det var først da hun skyflet snø med snøskuffa og tømte snøen ned bakken hvor den ene stolpen står, at hun skjønte hvor lukta kom fra.
– Jeg plagdes i flere dager og måtte til legen med astmaplagen og fikk sterkere medisin, sier hun.

Stolpene avgir ei sterk, stram lukt, ikke ulikt lukta av tjære. Hun var ikke i tvil om at det var stolpene som var årsaken til at hun reagerte og at tilstanden hennes ble forverret.
– Sommeren kom, og jeg tenkte at jeg måtte foreta meg noe, for all medisinen var ikke bra for kroppen.

Ingen hjelp å få

Hun kontaktet Nordix Data, som hadde ansvaret for utbyggingen av fibernettet.
– Vedkommende i firmaet spurte om jeg hadde pollenallergi, men det har jeg ikke. På spørsmål om stolpene kunne skiftes, svarte han kontant nei.

Så kontaktet hun Mattilsynet, men fikk til svar at de ikke hadde noe med saken å gjøre.
Heller ikke miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen kunne yte hjelp. Hva med kommunelegen, spurte hun seg. Men akkurat da var ingen kommunelege å treffe.

Deretter kontaktet Solveig Nilsen Bardu kommune. Etter å ha pustet og peset seg opp trappene til plan- og utviklingsavdelingen i kommunehuset, la hun saken fram for lederen, Per Åke Heimdal. Først fikk hun nei, for det har kommunen ikke noe med å gjøre.

Imidlertid hadde Nilsen tatt med seg prøver fra stolpen, som hun hadde skrapet av. Dette lot hun Heimdal få se og lukte på.

– Han mente det var kreosot. På nettet fant han opplysninger om kreosot og leste opp: «Kreosot kan gi problemer for astmatikere». Likevel mente han at kommunen ikke kunne gjøre noe med saken. Da tok jeg mot til meg, rettet meg opp, så han rett i øynene og sa: «Leste du ikke nettopp at kreosot kan gi problemer for astmatikere?»

Det endte ifølge Nilsen med at planlederen sendte en melding til Leiv Bjørn Walle i Nordix Data om å skifte ut stolpene til trykkimpregnerte stolper.
Etterpå ringte Nilsen til en sentral person i Nordix for å høre hvordan saken kunne løses.
– Det blir ikke aktuelt å skifte stolpene, sa han, for de farlige stoffene i kreosot er fjernet.

Legeerklæring

Hun skrev brev til rådmannen i Bardu om saken, uten å få svar. Det siste brevet sendte hun 24. september.

– Hos fastlegen min fikk jeg høre at dyrene har større helsevern enn vi mennesker, sier hun.
Legen ga henne en legeerklæring hvor det står at stolpene, som står henholdsvis 6 og 7-8 meter fra huset hennes, avgir en kraftig gass. «Hun har fått forverrelse av sin astma bronchiale pga. den kraftige lukten som disse stolpene avgir», skriver legen og ramser opp alle plagene i kjølvannet av gassen og at hun har måttet doble astmamedisinene.

Også fylkeslegen i Troms har svart skriftlig på hennes henvendelse og datert svaret 31. august. Fylkeslegen vurderer at klagen er å anse som en klage etter folkehelseloven kapittel 3, og at fylkeslegen er klageinstans for vedtak fattet etter kapittelet om miljørettet helsevern. Men Fylkesmannen i Troms oversender klagen til Bardu kommune som riktig instans og ber kommunen vurdere klagen og de forhold som er anført.

Trodde på løsning

Solveig Nilsen leier huset hvor hun bor. Også huseieren har engasjert seg i saken og har ringt forsikringsselskapet som mente at de kan bistå med juridisk hjelp. Huseieren fikk også Leiv Bjørn Walle i tale, som ifølge Nilsen lovte at stolpene skulle skiftes og at han skulle ta kontakt med entreprenøren.
– Da ble jeg lettet over at saken ville bli løst og ga kommunen beskjed om dette.

En måned har gått, og stolpene står der fortsatt. Nilsen ringte til entreprenøren for ei tid tilbake og etterlyste saken.
– De ville hjelpe, men Nordix hadde likevel satt foten ned. Jeg tror dette er blitt en prinsippsak, mener hun.

Gir seg ikke

Setter man nesen inntil stolpen, kjenner man ei kraftig lukt, selv på en vinterdag som nå. Ifølge Nilsen er lukta betydelig verre når det er varmt. Hun kan også merke lukta innendørs. Astmaproblemene er blitt så ille at hun har fått dårligere livskvalitet og problemer med å omgås andre på grunn av kunstige lukter.

– Det sosiale livet er forringet. Jeg kan ikke lenger gå på dans, og når jeg skal spille kort med venninnene mine, må jeg pålegge dem å ikke ta på seg parfyme eller roll-on. Livet er blitt vanskelig, sier hun.
Hun tåler ikke appelsiner i rommet, heller ikke vaskemidler eller ferske aviser, for de avgir også lukt.
– Jeg er en sterk person, men klarer ikke like mye som før, sier Solveig Nilsen, som ikke gir seg før stolpene er fjernet eller skiftet ut.

Nordix vil ikke fjerne stolpene

Til tross for et miljøfarlig og helsefarlig produkt vil ikke Nordix komme Solveig Nilsen i møte.
Leiv Bjørn Walle svarer skriftlig på en henvendelse om problemet i Salangsdalen og om hva Nordix Data eventuelt vil foreta seg.

Han viser til at de stolpene de benytter, som er levert av en underleverandør, også benyttes av de fleste e-verk i Norge i tillegg til Telenor. Walle skriver at ifølge daglig leder i Stab Suecia, Vegar Røste-Olsen, leverer selskapet mellom 25 000 og 29 000 stolper pr. år, og at det ikke skal være kommet noen klager til produsenten i år.

«Ut fra det vi kjenner til, ser vi ingen grunn til å bytte ut eller fjerne stolpene.» konkluderer Walle.

Helsefarlig og miljøskadelig

I eposten fra Walle har han vedlagt sikkerhetsbladet for stolpene som benyttes. Det er et 15 sider langt dokument utarbeidet av det tyske kjemikonsernet Rütgers. Dokumentet bærer i stor grad preg av at kreosot kan medføre fare for omgivelsene og er helsefarlig ved berøring.

Allerede på første siden i dokumentet er det listet følgende farer i kontakt med kreosot EN 13991 Grade B:
o Irriterer huden
o Gir alvorlig øyeirritasjon
o Kan utløse en allergisk hudreaksjon
o Kan forårsake kreft
o Kan skade forplantningsevnen. Mistenkes for å gi fosterskader.
o Meget giftig for liv i vann, også langtidsvirkning

Dokumentet er teknisk formulert og beskriver hvordan fagfolkene må ta alle forholdsregler ved håndtering av produktet. Blant annet førstehjelpstiltak, brannslokningstiltak, tiltak ved utilsiktet utslipp, håndtering, lagring og personbeskyttelse. Dessuten om de fysiske og kjemiske egenskapene til kreosot og stoffets grad av giftighet.

Utdrag fra dokumentet:

Ikke la stoffet [kreosot] komme ned i grunnvannet, i vassdrag eller kloakker, heller ikke i små mengder.
Når produktet håndteres: Enhver håndtering av produktet bør gjøres i godt ventilerte områder. Innhalering av damper og kontakt med hud og øyne bør unngås. [...]
Åndedrettsvern: Benytt en vernemaske med filter som verner mot organiske damper hvis ventileringen er utilstrekkelig.
Øyevern: Benytt tett-forseglede sikkerhetsbriller. Benytt ansiktsskjold hvis det er risiko for sprut.
Hud- og kroppsvern: Bruk verneklær.
Håndvern: Benytt hansker som er resistente mot kjemikalier. Bytt ut hansker straks tegn på degradering vises.
Hygienetiltak: Kontaminerte klær bør plasseres i lukkede konteinere før de kastes. Informer personalet i vaskeri og rengjøringsavdeling om produktets farlige egenskaper. Vask huden etter hvert skift, før måltider, røyking og toalettbruk. [...]

Til slutt i dokumentet nevnes hva man skal gjøre ved tegn på direkte eller indirekte effekter av kreosot:

Førstehjelp: Behov kan oppstå etter yrkesmessig eksponering, innånding eller sluking. Hvis tvil består, ring et giftsenter.
Personlig vern for den som utfører førstehjelp: Fjern øyeblikkelig klær som er tilsmusset av produktet.
Etter innånding: Tilfør frisk luft, konsulter lege hvis symptomer foreligger.
Etter hudkontakt: Rengjør det påvirkede området med såpe og mye vann. Oppsøk medisinsk hjelp hvis symptomene vedvarer eller oppstår.
Etter øyekontakt: Skyll det åpne øyet i flere minutter under rennende vann. Konsulter så lege.
Etter svelging: Skyll munnen og drikk så mye vann. Søk medisinsk behandling.
Miljøforholdsregler: Informer de respektive myndigheter i tilfelle produktet kommer i vann- eller kloakksystemet.