Kule elever traff blink

Det er en mangeårig tradisjon at tiendeklassingene ved Sand skole takker for seg med ei revyforestilling, Sandkassa, på Rambergstua på denne tida av året. Slik var det også i år, og selv om elevene påstår at de kun har skrevet og øvd på stoffet i to uker, var det lite å utsette på utførelse og timing hverken på sanger eller sketsjer. Det var nok mange stolte mødre og fedre som fikk med seg forestillinga mer enn én gang, og det ble sagt at også andre kom for å få med seg en reprise på revyen ved siste forestilling. Til sammen 300 personer så Sandkassa-revyen i år, der det ble presentert stoff som ikke bare var tidsaktuelt, men også inneholdt noen tilbakeblikk i historien. Ungdomskultur, Facebook-kultur og forskjell på kultur mellom by og land, var bare noe vi fikk smakebiter på av de sprudlende tiendeklassingene.

Mange komiske talenter

De seks guttene og åtte jentene var alle representert på scenen. Det er ikke tvil om at det blant den kuleste klassen på kloden også befinner seg mange, spirende skuespillere og revystjerner som virkelig bød på seg selv og fikk vist seg fram.
Ei gruppe som gjennomgående var gjenstand for harselas under forestillingen, var blondinene. Dette tyder på stor grad av selvironi hos klassen, der det var en god del lyshårete hoder å se. Det ble også et skråblikk på aktuelle trender og tidsriktige problemstillinger.
Det kan se ut som om elevene på Sand har et over gjennomsnittet godt forhold til sine lærere, for i den retningen ble det dasket med rimelig flat og løs hånd. Både sangen til klasselæreren og sketsjen der de ganske riktig altfor snille lærerne fikk tilsnakk av rektor, var søte og kameratslige i tonen.

Poenger i kø

Gode tekster og spreke scenetolkninger gjorde at også de numrene som ikke bød på de store overraskelsene, ble en fornøyelse, noe det var en del av i første akt. I andre akt sto imidlertid de hardtslående og overraskende poengene nærmest i kø og sørget for at latterkulene haglet. Det var tydelig at elevene trivdes på scenen og utstrålte engasjement og spilleglede.
Christoph Rotfuchs stilte med tangenter og akkompagnerte elevene der det trengtes, og ellers var det brukt en del «musikk på boks» mellom numrene, noe som bidro til godt driv gjennom forestillinga. Kjappe sceneskifter sørget også for at det ikke gikk bort mye dødtid underveis. Kent Are Amundsen har rettledet og instruert elevene og hadde ansvaret for produksjonen som helhet. Upåklagelig lyd og lys var ved Alf-Inge Danielsen og Terje Løvheim, mens Else Pedersen hadde hjulpet til med sminke.