Kulturminner i Balsfjord og Malangen

Et kulturminne forklares som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. En vid definisjon, med andre ord. For at vi skal registrere et kulturminne, må det være synlig og konkret. Vi er ikke ute etter gjenstander, båter, kjøretøy o.l., men derimot såkalte faste kulturminner. Dette er for eksempel hus og andre bygninger, spor av gamle veier, krigsminner, industri, handel m.m. Balsfjord kommune har gitt historielaget mandat til registreringa. I fjor registrerte vi i Balsfjord, i år er vi i Malangen. Vårt materiale overleveres planmyndighetene ved utgangen av året, og da er det opp til kommunen å lage en kulturminneplan. En slik plan er en naturlig del av arealplanen, og et viktig dokument for å si noe om forvaltningen av kommunens kulturminner og -miljø.

Spor fra fortida

I Balsfjord og Malangen har vi en rik historie. De fleste av oss kjenner til helleristningene på Tennes og i Nordfjordbotn, som viser menneskelig tilstedeværelse i mange tusen år. De første skriftlige registreringene av bosetning finner vi i skattelister fra 1500-tallet. Men på vår ferd gjennom bygdene ser vi få spor som er så gamle. Samiske kulturminner finnes det en del av, og disse er automatisk fredet dersom de er fra før 1917. Kvenske kulturminner er det knapt en håndfull av – men det er også utfordrende å definere hva som er hva. Utover 1800-tallet blandet befolkninga seg, det samme gjorde byggeskikkene.

Det er dermed fra 1800-tallet og fremover at vi finner de fleste kulturminner i dag, særlig fra slutten av århundret og utover 1900-tallet. Disse dokumenterer kommunens historie innen næring (jordbruk, fiske, handel, industri), bosetning, liv og virke, og er svært viktig å ta vare på. Ikke minst så er det viktig å registrere krigshistorien gjennom de få synlige krigsminnene som fortsatt finnes.

Ansvar

Så dersom du nå er eier av et kulturminne som blir registrert, hva betyr det for deg? I praksis ikke så mye. Kulturminnet blir hverken fredet eller vernet med ei registrering – det har vi ikke myndighet til. Men registreringa gir et signal til både deg og myndighetene om at dette har en særegen verdi. Det finnes kommunale, private og statlige støtteordninger der man kan søke tilskudd til istandsetting og vedlikehold av gamle bygninger. Noen eksempler er Kulturminnefondet, UNI-stiftelsen, fylkeskommunen og SMIL-midler. Er bygget da registrert som et kulturminne, øker det sjansen for å få midler.

Mange blir skremt av tanken på kostnadene og tidsbruken ved å ta vare på sine slitte bygg. Det er kanskje to-tre generasjoner siden det ble oppført, og nå sitter du med ansvaret. Husk da at selv om du ikke ser verdien av bygninga nå, er det andre som kan gjøre det senere. Gamle hus har ofte en mye større bygningsmessig verdi enn det ser ut til ved første øyekast. Mest sannsynlig er treverket hugget lokalt, og håndplukket for beste kvalitet. I vinduene brukte man kjerneved – en kvalitet det er vanskelig å få tak i i dag. I tillegg viser forskning at det er en stor miljøgevinst ved å ta vare på allerede oppførte bygninger fremfor å bygge nytt.

Takk for gode møter

Som eier av et kulturminne har du også et ansvar for å tenke lengre frem enn bare her og nå. Arbeidet våre forfedre og -mødre la ned i å skape seg et livsgrunnlag er noe vi bør hedre, ikke fjerne med bulldosere og gravemaskiner. Og blir huset revet, er det borte for alltid. Dersom du ikke har mulighet til å sette bygninga i stand, er det likevel småting du kan gjøre for å redde det fra ytterligere forfall. Fylkeskommunen har en støtteordning de kaller «Redningsplanken» - myntet nettopp på hastetiltak som for eksempel tetting av tak.

På vår ferd møter vi mange kulturminneeiere med stor kunnskap om, og kjærlighet til, sin historie. Vi vil takke for den gode måten vi blir tatt imot på, for alle kaffekopper og gode samtaler vi har hatt og vil ha. Bare det siste året har det kommet millionbeløp til private og offentlige eiere av kulturminner i vår kommune. Det tyder på et økende engasjement for å ta vare på historien, noe vi har all grunn til å juble for.

For Balsfjord og Malangen historielag: Lill-Karin Elvestad, Ingebjørg Hage, Heidi Elvebo.