Kvenene vakte nysgjerrighet
MÅLSELV: Hvem var egentlig kvenene, hvorfor kom så få av dem til Målselv, og hva har deres tilflytting til Nord-Norge med dagens innvandringspolitikk å gjøre?
Dette var spørsmål de rundt 60 fremmøtte fikk svar på i Istindportalen sist onsdag. Historieprofessor Einar Niemi har forsket på kvener i mer enn 50 år, og hans foredrag skapte ettertanke og debatt. Kvenene, folket fra Nord-Finland og Nord-Sverige, ble nevnt allerede i Ottars beretning fra 800-tallet. Begrepet har med andre ord vært i kontinuerlig bruk i over 1000 år.
Vi finner kvener i Nord-Norge i skattelistene allerede på 1500-tallet. Men den faste bosettinga startet trolig ikke før på 1700-tallet. I starten var de velkomne på lik linje med alle andre som strømmet inn i landsdelen, av den enkle grunn at fiskeri og industri, særlig gruvevirksomhet, krevde stor tilgang på arbeidskraft.
– Utover 1800-tallet endret holdningen til kvenene seg. Utgjorde det finske folket en trussel? Skulle man være streng eller åpen? Ja, begrepet snik-kvenifisering ble faktisk brukt, fortalte Niemi med en klar henvisning til dagens begrepsbruk i innvandringspolitikken.
– I store deler av vår landsdel har vi historiske erfaringer som er lik de vi bakser med i dag. Det er ikke slik at historien gjentar seg, men her er noen hendelser med sterk gjenkjennelse, sa Niemi.
Kvendrakt
Det var Målselv historielag og Målselv folkebibliotek som inviterte til gratis foredrag om kvener. Historielagets leder, Oddlaug Lakseide, nevnte sin inngang til temaet, nemlig en blåøyd og høyreist stamfar fra nettopp Finland. Elsa Nymo, nestleder, fortalte om kvendrakten som ble lansert i Målselv i 2001.
– Da man skulle designe en drakt, hentet man inspirasjon fra slutten av 1800-tallet. Kompetansesenteret for husflid i Målselv var med i prosessen, og de første draktene ble sydd her. Sølvet ble til i Sølvsmia i Målselv, sa Nymo og viste bilder av drakten.
Utover 1800-tallet var det altså stor innflytting fra Finland. Innvandringsbølgen traff likevel aldri Målselv og Bardu i vesentlig grad. Thomas Thomassen Skjellet, trolig den første bosetter i Målselvdalen, var kven. Det samme var Emil Lange, som kom med samene fra Haparanda. Vi finner spor av håndverkstradisjoner og spillemannstradisjoner fra Finland. Likevel, sammenlignet med for eksempel Balsfjord og Nord-Troms, var antallet kvener i Indre Troms lavt.
Allerede bosatt
– Det er ikke så enkelt å si hvorfor kvenene ikke bosatte seg i Målselv og Bardu. Dalene lignet tross alt det landskapet de forlot, sa professor Einar Niemi.
Han tror noe av forklaringen kan være at dalene i stor grad allerede var bosatt da den største innvandringsperioden begynte.
– Bardu og Målselv var opptatt. Det var mindre ledig jord her enn for eksempel i bygdene ut mot kysten. Et annet moment kan være at kvenene ofte slo seg ned langs ferdselsårene mellom Finland og Nord-Norge. En av disse gikk direkte til Skibotn, noe som forklarer høy andel kvener i Nord-Troms.
Kvenene søkte også til kysten for fiskens del. Nært havet var ressursene flere, og de kunne kombinere sin tradisjonelle jordbrukskunnskap med fiskeri.
Politikk
Mens kvener sakte, men sikkert ble bofaste i vårt distrikt, vokste skepsisen til innvandrende og grenseløse folkeslag fra slutten av 1800-tallet. Sammen med en tanke om å bygge landet som én nasjon, førte dette som kjent til fornorskingspolitikk. Politikken gikk blant annet ut på at alle skulle snakke norsk. Begreper som innvandring, integrering, urfolk og fornorskning har sine røtter fra denne tiden.
– Når det gjaldt kvenene, fikk de i en periode betegnelsen «Den finske fare». Fordi Finland hadde vært et storhertugdømme under Russland, begynte man å stille spørsmål med hvem kvenene ville være på lag med hvis Russland truet grensene i nord, fortalte Einar Niemi.
– Forestillingene den gang var, som vi vet, overilte. Det ble heller aldri ført fornorskingspolitikk mot dansker eller tyskere. Det gir grunn til ettertanke.
Etter foredraget var det flere som stilte spørsmål fra salen, og mange ville snakke mer med professor Niemi. Han regnes som en pioner innen kvenforskning og minoritetsforskning i Norge, og fikk i 2003 en nordisk pris for sitt arbeid.
Kunnskapstørst
– Historielaget er storfornøyd med at så mange møtte opp i uværet. Vi har kjørt foredrag om krigshistorie som har vært veldig populære, og tenkte at kvenhistorie traff smalere. Men oppmøtet viser at folk har behov for påfyll av kunnskap, sier historielagets leder Oddlaug Lakseide.
Hun viser til at kvenenes historie er levende også i Målselv, blant annet er den nevnte Thomassen sine kvernsteiner for handkverning av korn bevart på Kongsvoldtunet. I 1998 ble kvenene anerkjent som nasjonal minoritet. Skibotn, Nordreisa og Kvænangen er kvenske kjerneområder. Men også i vårt område lever kjente kvener fortsatt på folkemunne. I Balsfjord er Markenes-kvenen Anders Andersen omtalt som høyreist og voldsom sterk. I 1742 slo han og kona Susanna seg ned på Markenes, etter at han blant annet hadde vært i Nederland og skjerpet sin tømrerkompetanse. Han skal ha reist flere store, solide tømmerbygninger på gården innerst i fjorden, og det på rekordtid. I bygdebøkene fra vår region finner vi mye interessant stoff om kvenene, og det er ikke få av oss som har kven-blod i årene.
