Lager dokumentar om Birte, Benjamin og bestefar

Historiene om Kjervikmordet som skjedde 9. juni 1733 har vært mange. Den som har festet størst lit hos historikere og etterkommere er at den vakre ungjenta Birte Olsdatter ble tvunget av familien sin til å gifte seg med den mye eldre Jens Olsen. Det var et ulykkelig ekteskap, og en dag fikk Birte nok. Ved hjelp av broren Benjamin slo de Jens i hjel.

Halshogd

Tross flere versjoner har man opp gjennom tidene satt sin lit til at utfallet av den dramatiske fortellingen har vært bygget på historiske fakta. Ei fortelling som ender med at søskenparet ni år senere ble halshugget for ugjerningen. En henrettelse som ifølge fortellingene skulle ha skjedd på Ryøya.

Men – ble Birte og Benjamin halshugget på Ryøya eller var det fra en stake fra Sandholmen utenfor Vang på Senja hennes lange lyse hår blafret?

Venter på DNA-svar

Rundt juletider forventes endelig svar på spørsmål som mange har vært opptatte av i 280 år. Blant disse er Arne Pedersen fra Aursfjordbotn og hans barnebarn Anna Løvlund.

– Historien er fortalt på folkemunne gjennom flere generasjoner. Vi er derfor veldig spente på DNA svar som forventes å foreligge rundt juletider, sier Arne Pedersen.

Dette forklarer 84-åringen, som er 7. generasjon etterkommere etter Birte og Benjamin, med alle spørsmålene som har florert etter at det ble funnet to skjelett på Sandholmen sommeren 1946.

De to skjelettene ble stedt til hvile på Bjorelvnes kirkegård i Lenvik. For tre år siden ble grava åpnet. Dermed startet det møysommelige arbeidet med å trekke fakta og historie ut av hvem dette kunne være.

– Vi er fire slektninger etter søskenparet som har avgitt DNA og blodprøver. Selv er jeg rimelig sikker på at skjelettene som ble funnet på den lille holmen ute i Gisundet er levningene etter Birte og Benjamin, sier Pedersen.

Dette forklarer han med at Sandholmen var godt synlig fra fogdegården på Vang.

– Her bodde fogden som hadde ansvaret for de straffedømte, både når det gjaldt transport, forvaring og for å se til at dommen ble håndhevet. Hvorfor skulle man ro hele veien til Ryøya som tok mange timer, når det tok en time å ro til Sandholmen, halvveis konstaterer Pedersen.

Misset på halshogging

Skulle det vise seg at det er levningene etter Birte og Benjamin som ble funnet på denne holmen er det liten tvil om at noe må ha gått galt under avstraffelsen. Begge var nemlig dømt til halshugging, men på skjelettene som ble funnet var det kun ett hode som manglet. Også dette har Pedersen ei formening om.

– Jeg var selv til stede på UNN da skjelettene ble lagt i kistene før begravelsen. Det ene hodet manglet, mens på det andre så man tydelige skader på den ene siden. Onsdag var jeg på Sandholmen. Det var en sterk opplevelse å være på stedet der Benjamin og Birte mest sannsynlig ble halshugget. I natt lå jeg og funderte på hva som skjedde. Min konklusjon er at i det øksa nærmet seg halsen til Benjamin har han rykket hode til side, slik det ikke ble hogget av, men fått dødelige skader, sier Pedersen.

Lager dokumentar

Og skulle svar fra DNA vise seg at levningene på Sandholmen tilhører Birte og hennes yngre bror Benjamin må også historien skrives om. Endelig svar på skjelettefunnene er noe også Arne sitt eget barnebarn, Anna Løvlund, er opptatt av.

– Historien om Birte og Benjamin er blitt fortalt på folkemunne gjennom generasjoner. Selv har jeg fått den nøye fortalt av bestefar. Nå mangler det bare å få svar på skjelettfunnene, sier Anna.

Hun er spesielt opptatt av få fram fakta rundt den sagnomsuste historien og valgte derfor å gå i gang med å lage dokumentar og historien som også betegnes som Kjervikmordet.

– Sammen med fotograf Karoline Sødal Sellæg var vi oppe ei uke sist sommer og startet opptak fra ulike steder som var har vært sentrale i historien om Birte og Benjamin. Nå er vi tilbake og har med oss lydtekniker Marthe Straum Lie. I ei uke har vi vært på reising rundt omkring på steder forskjellige ting skjedde. Deriblant Birtehula, Vang på Senja, Sandholmen, Kjervik og her i Aursfjordgård der Birte vokste opp, sier Anna.

Tar for seg fakta

Som ansvar for regi, produksjon og klipp forteller hun at det til sammen er gjort mange timer med opptak de 12 dagene det så langt har vært filmet.

– Vi har fått masse fine bilder med mye flott natur, og vi har møtt en rekke mennesker og fått enormt mye hjelp. Ja, alle har hatt lyst til å hjelpe til, sier Anna og retter en stor takk til alle som har bidradd.

Til tross for mange timer med opptak ser hun for seg at det til slutt vil bli en times lang dokumentarfilm.

– En dokumentar som vi ser for oss vil være klar for fremvisning om ett par års tid, sier Anna Løvlund.

Hun påpeker at film blir det, uansett om det er levningene etter søskenparet som nå ligger begravet i Lenvik.

– Jeg ønsker å dokumentere historien om Birte og Benjamin. En historie som fortjener en film som tar for seg fakta. Spenningen ligger i om det er søskenparet som endte sine dager på Sandholmen, sier Anna Løvlund og legger til at hun gjerne tar imot tips om det er noen som skulle ha noe spennende å fortelle.