Låneviljen er stor i Målselv

Tall fra fjoråret viser at hver innbygger i Målselv kommune, stort og smått, lånte akkurat seks forskjellige medier fra biblioteket i fjor. Dette er altså et gjennomsnitt for hele året. På landsbasis ser vi at hver beboer i Norge lånte 4,4 medier. Så vi kan trygt slå fast at låneviljen er en del større i Målselv enn i resten av landet. I Balsfjord kommune var det bare 0,5 utleide medier per innbygger i fjor. Bardu landet på 1,4, også det langt under snittet.

Mest og minst

På folkebiblioteket er det naturlig nok bøker som er det mest vanligste utlånsobjektet. Men når vi her snakker om «alle medier», så regnes alt som fysisk kan lånes. Det være seg blader, tidsskrifter, spill, CD, DVD mm.

Vi kan i dag – på uoffisielt vis – kåre den største lånekommunen i fylket og i hele Norge. Helt øverst blant alle våre 428 kommuner står landets minste, Utsira i Rogaland, med drøyt 15 utlån per innbygger. I motsatt ende finner vi Gratangen her i Troms, med bare 0,3 lån per innbygger. Det er ti kommuner i Norge som har færre enn ett lån per snute, og like mange kommuner som har ti eller flere lån per innbygger.

Målselv er nummer 85 på denne listen, noe som er ti plasser opp fra samme statistikk året før. Balsfjord er helt nede på 422. plass, mens Bardu er nummer 411.

Størst på lån i Troms

Målselv er den største låne-kommunen i Troms ut fra disse tabellene. Her kommer Kåfjord kommune inn som nummer to, med 5,6 lån per beboer. Kvænangen og Skånland følger like bak der igjen.

Statistikk på utlån de siste fem årene levner liten tvil om at nordmenn låner mindre og mindre fra biblioteket. De siste fem årene har det vært en nedgang ved hver oppdatering, fra 5,1 lån per innbygger i 2010 til 4,4 per innbygger i fjor.

Mariann Schjeide er leder i Norsk bibliotekforening. Hun er mer opptatt av at besøkstallet øker, enn at utlånstallene går ned.

– Biblioteket har blitt mer en møteplass enn et sted hvor en låner bøker. Særlig politikere er opptatt av utlånstall, men dette gjenspeiler et gammeldags og utdatert besøk på biblioteket, poengterer hun.

– Man kan bruke biblioteket svært aktivt uten å låne noen ting som helst, tilføyer hun.

– Mer sexy

Mange steder er bibliotekene i ferd med å skifte «ham». Schjeide har flere eksempler fra plasser i Norge der oppussing og nybygg gir biblioteket nye venner.

– Biblioteket har de siste årene rett og slett blitt mer sexy. Folks holdninger til biblioteket har endret seg, og bruken er annerledes, slår hun fast.

For inneværende år ser det også ut til at utlånstallene per innbygger vil øke, for første gang på mange år. Dette tror Schjeide er synergieffekter av den nye bruken.

– Når det arrangeres debatter og andre arrangementer, kommer det gjerne folk som ikke har vært på bibliotek før. Disse får kanskje øynene opp for utlånsmulighetene som finnes, tror hun.

Utlån per innbygger

Alle medier, per innbygger, 2015. Kilde: SSB

Målselv 6,0

Kåfjord 5,6

Kvænangen 5,5

Skånland 5,4

Kvæfjord 5,1

Nordreisa 5,1

Tromsø 5,0

Skjervøy 4,8

Lyngen 4,7

Lavangen 4,6

Harstad 3,4

Berg 3,2

Ibestad 3,1

Lenvik 3,1

Salangen 2,5

Sørreisa 2,4

Storfjord 2,3

Tranøy 1,8

Karlsøy 1,8

Bardu 1,4

Dyrøy 1,4

Balsfjord 0,5

Gratangen 0,3

Torsken Ikke oppgitt

Norge 4,4