LEDER: Forbildene i Øverbygd

«Ikke spør om hva landet ditt kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for landet ditt» sa John F. Kennedy i talen han holdt da han i 1961 ble innsatt som USAs 35. president. Dette retoriske gullkornet har i ettertid blitt stående som ei ledestjerne for alle som tror på oppofrelse som byggestein for gode samfunn, og snart 58 år senere er det slett ikke mindre aktuelt. Heller ikke her hjemme, for i vår oljesmurte velferdshverdag anno 2018 et det langt enklere å få øye på de som snur spørsmålsstillinga på hodet når de spør. Men det gjelder sannelig ikke for de driftige sjelene i Øverbygd sanitetsforening. Og nå har de vist det igjen.

For mens kommunale ledere i fjor satt og diskuterte organiseringa av totalforsvaret og den kommunale beredskapen, fikk ordføreren en telefon fra ei av sanitetskvinnene i øvre del av kommunen. Hun kunne fortelle at Øverbygd sanitetsforening var i gang med å etablere ei omsorgsberedskapsgruppe, og i den sammenheng ønsket hun å få vite hvordan gruppa kunne bidra til beste for kommunen. Som hentet ut fra et eventyr egentlig, men det konkrete resultatet som nå foreligger er langt fra eventyrlig. For i forrige uke inngikk kommunen en avtale med sanitetsforeninga, og i den er det slått fast hvilke oppgaver foreningas medlemmer skal løse når ei ulykke, ei krise eller en katastrofe råker kommunen. Da skal selvsagt ikke foreningsmedlemmene overta jobben fra profesjonelle i førstelinja, men de har forpliktet seg til å bidra med transporthjelp i tilfelle evakuering, frammøteregistrering på mottakssentra, kaffe, mat og annen støtte til førstelinjearbeiderne, gi ei hånd og holde i til de som måtte trenge det, organisere telefonkontakt med pårørende, barnepass for hjelpearbeidere, osv., osv. Ja, alt i alt er det et vell av gjøremål foreningsmedlemmene ønsker og kan bidra med for å holde hjulene i gang den dagen lokalsamfunn og hjelpeapparat blir satt på prøve i Målselv, og de ønsker også å jobbe forebyggende med kurs og bistand i de krisefrie normalhverdagene vi forhåpentlig vil ha flest av også i det kommende.

Nå er det selvsagt flere enn Øverbygd sanitetsforening som bidrar til å smøre samfunnsmaskineriet i lokalsamfunnene våre med uvurderlig frivillig innsats, men vi lar oss likevel imponere spesielt over den samfunnskrafta denne foreninga representerer. Det synes nemlig som om medlemmene i Øverbygd sanitetsforening er på kontinuerlig jakt etter gode formål å investere sin virketrang i, og det er ingen tvil om at de representerer ei samfunnskraft av de helt sjeldne. Ikke minst er denne krafta viktig for den desentraliteten som stadig er under press, både i Målselv og andre steder, for det er nettopp den livskrafta de representerer som gjør at det fortsatt er livskraftige bygdesamfunn utenfor de definerte sentra.

Lista over samfunnsnyttige initiativ i regi av Øverbygd sanitetsforening er lang. For eksempel så har de bekostet det helsehuset som i dag rommer både legetjenesten og biblioteket i Øverbygd, investert i buss til sykehjemmet på Holt, tilbudt kommunen å ta investeringskostnadene for bygging av nye omsorgsboliger og bidratt til et vell av andre små og store prosjekter som andre har nytt og nyter godt av. Og det er ikke bare lokalt i Øverbygd de ønsker å bidra. Det er omsorgsberedskapsavtalen et strålende eksempel på, for gjennom denne stiller de sin beredskapskapasitet til disposisjon for bruk i hele kommunen.

Og i forlengelsen av alt dette, er det et aldri så lite paradoks at tjenestetilbudet i sanitetsforeningas eget helseshus nå igjen er truet av kutt i den årlige budsjettrunddansen i kommunen. I dagens avis kan vi lese at det mange er opprørt over dette, og som én av de vi intervjuer sier om foreninga som eier huset: «De har strukket seg langt for å imøtekomme ønsker og behov fra Målselv kommune, og de er avhengige av ei sikker inntekt for at foreninga skal være levedyktig. Har vi ikke sanitetsforeninga i bygda, vil også den nyetablerte omsorgsberedskapen henge i en tynn tråd». Det er et resonnement vi følger, og vi vil oppfordre politikerne i Målselv til å tenke over helheten i det før de gjør et kortsiktig budsjettvedtak som vil oppleves som en torpedo midtskips. På de forbildene i Øverbygd sanitetsforening som aldri spør hva samfunnet kan gjøre for dem. Men som til stadighet gjør noe positivt for samfunnet.