Litt mer i kassa til Balsfjord

Endringene i inntektssystemet har vært varslet lenge. Og formålet med endringene er klart. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier i ei pressemelding at han er glad for at det nå er flertall for endringer som gjør det mer lønnsomt for kommuner å gå sammen. Det er spesielt to områder som endres. Det ene gjelder basistilskuddet, der det nå skal legges større vekt på struktur enn tidligere, og det andre gjelder de regionalpolitiske tilskuddene. Bardu, Målselv og Balsfjord har i dag regionalpolitisk tilskudd gjennom Nord-Norge- og Namdalstilskuddet. Endringene her innebærer at tre regionalpolitiske tilskudd gjøres om til to. Og for våre tre kommuner slår endringene positivt ut. Men når det gjelder basistilskuddet, er det kun Balsfjord som får mer penger å rutte med enn før. Til sammen ligger det an til at Balsfjord kan få omtrent 770 000 kroner mer i året i overføringer fra staten. Det gleder Balsfjord-ordfører Gunda Johansen (Ap).

– Dette svekker i alle fall ikke vår beslutning om å stå alene, sier Johansen.

Avstander

Ei av endringene i basistilskuddet dreier seg om avstander. Johansen understreker også at Balsfjord er en geografisk stor kommune, og at avstander har betydning.

– Avstandene er en av grunnene til at politikerne i Balsfjord har stått på for å forbli egen kommune. Vi skal ikke undervurdere betydninga av avstandene. Vi er nødt til å ha et desentralisert tilbud, og det betyr noe for hvordan vi drifter kommunen, sier Johansen.

Hun har aldri vært spesielt bekymret for endringene i inntektssystemet, for hun mener det ganske tidlig ble klart at dette ikke ville slå så dårlig ut for Balsfjord sin del.

– Vi har ingen forhandlinger med andre kommuner, verken mot Storfjord eller i et storkommunesamarbeid mot Tromsø. Vi har tolket signalene fra folket, og står på vårt, sier Johansen.

Ikke bekymret

Bardu-ordfører Toralf Heimdal (Sp) har hele tida vært motstander av kommunereformen. Og selv om inntektssystemet endres slik at det blir mindre penger i kassa for Bardu kommune, har han ikke forandret mening.

– Det er fortsatt realistisk for Bardu å stå alene. Vi må huske på at dette er foreløpige tall, og vi har også inntektsgarantien som gjør at vi ikke får alt på en gang, sier Heimdal.

Bardu får 1 659 000 kroner mindre å rutte med ifølge de foreløpige beregningene som er gjort. Og selv om ordføreren ikke liker å få mindre penger, mener han at dette ikke er dramatisk.

– Bardu kommune er en stor organisasjon med et budsjett på nær 300 millioner kroner. Dette beløpet tilsvarer en forskjell på 1–2 øre i kraftsalget. Det er ikke bra at det går i negativ retning, men 1,6 millioner er ikke avgjørende, sier Heimdal.

Han understreker at han på ingen måte mener å bagatellisere tapet i inntekter, men påpeker at det vil komme gradvis. Og at det derfor er viktig å fortsette den økonomiske snuoperasjonen som er påbegynt i Bardu kommune.

– Vi skal føre en ansvarlig, økonomisk politikk uansett, der vi skal skape en positiv balanse og få handlingsrom til å gjøre de investeringene vi har behov for, sier Heimdal.

Flere endringer

For Målselvs del innebærer endringene knapt 500 000 kroner mindre i året. Av kommunene i Troms er det Tromsø som får størst økning, og her kan det forventes 13,3 millioner kroner mer i året. Mest negativt er resultatet for Sørreisa, som får nær 2,8 millioner mindre. Også kommunene Lenvik, Salangen, Kvæfjord og Nordreisa får mindre penger, mens de øvrige får mer enn i dag.