Lovende signaler fra Borch

Ved flere anledninger den siste tiden har lokale landbruks-tillitsvalgte – og lokale bønder – slått alarm: Landbruket i Troms er «nede på tannkjøttet» når det gjelder økonomien. Årsakene er flere, men det som spesielt har gitt utslag er dramatiske prisøkninger på både strøm, diesel, kraftfôr og kunstgjødsel, kombinert med redusert melkepris gjør at flere bønder føler at en smertegrense er nådd og det eneste fornuftige er å legge ned drifta.

Like før jul gikk for eksempel en fortvilet Balsfjord-bonde, Renate Andreassen, ut i Nye Troms og slo alarm: – Det har aldri vært så ille som nå. Jeg føler at vi er en utrydningstrua rase, sa Andreassen.

Og like over nyttår ble det ropt varsko fra Frank Valø, Lyngen-bonde og leder av Troms Bonde- og Småbrukarlag. Også han viste til at utgiftene til helt nødvendige «varer» som bøndene trenger har eksplodert.

– Vi må få hjelp, og vi må få det nå, sa Valø, som hadde følgende forslag til medisin: 100.000 kroner i «friske penger» til hvert årsverk i næringa. Valø beskrev situasjonen slik: – Landbruket i Troms ligger snart med brukket rygg. Vi er midt mellom to stoler med langt dårligere vekstvilkår enn i Nordland og flere områder i Finnmark.

Forrige uke var forholdsvis nybakt landbruks- og matminister Sandra Borch på rundtur i vårt område, og hvis vi skal tolke signalene hennes mest mulig positivt kan det være grunn til håp om nokså rask hjelp for næringa.

Borch sa da at hun hadde ønsket å starte sin innsats for landbruket med å tette inntektsgapet. Men slik situasjonen med galopperende priser har utviklet seg ser hun at det må kjøres to løp samtidig: – Vi må også håndtere kostnader for landbruket.

Statsråden ga uttrykk for at hun håper at de midlene som skal betales ut til bøndene i midten av februar vil avhjelpe situasjonen noe, men var også klar på at hun vet at disse midlene ikke er nok:

– Kostnader vil bli en sentral del av jordbruksforhandlingene til våren. Selv om det inneholder i all hovedsak utbetalinger i 2023, så er jeg innstilt på å betale ut for ekstra kostnader i 2022 etter forhandlingene hvis vi blir enig om en avtale, sa ministeren.

Dette er lovende signaler fra landbruksministeren, som også Borch var klar på at kostnadene er noe som regjeringen har sagt de skal ta seg av, og som de har konkrete tall på. Hun etterlyste forslag til konkrete tiltak de i landbruks- og matdepartementet kan gjøre som allerede i årets jordbruksoppgjør vil gjøre en forskjell for den nordnorske bonden, og fikk flere innspill fra de lokale bøndene hun møtte.

– Selv om vi sitter i en mindretallsregjering, så skal vi gjøre alt vi kan for å få til den nye kursen, og ikke minst tette inntektsgapet, sa Borch.

Valget av nettopp «landbruksvennlige» Sandra Borch til statsrådposten i landbruksdepartementet ble nok mottatt med tilfredshet av mange i næringa. Nå gjenstår det å se om hun faktisk klarer å få gjennom en politikk som faktisk hjelper bøndene til å kunne fortsette det de driver med.