Løypemelding for fylkesøkonomien – en matematisk bekreftelse på våre mistanker

Fylkestinget behandlet for vel en uke siden den økonomiske løypemeldingen for 2020. Mellomtidene våre gir dårlige svar og tegner et alvorlig bilde av en økonomi preget av et høyere tjenestenivå enn hva inntektene, og det som allerede ligger i lommeboka, klarer å demme opp for. Det må tas tunge grep.

Det er kanskje uvanlig for en politiker fra et styrende flertall å «stå fram» på denne måten, men flere av fylkets politikere står nå i den mest alvorlige situasjonen vi har opplevd som folkevalgte. Dette vil nemlig komme til å merkes ute i det nye storfylket, men skyt ikke budbringeren, riktig enda.

Utfordringsbildet og årsaksforklaringen er sammensatt. Fylkeskommunen hadde allerede i juni er innsparingsbehov på 59 millioner vi ikke har klart å redusere. Begge de gamle fylkene har i tillegg bidratt med hver sin negative medgift. Troms i form av et driftsnivå på kollektiv som er større enn inntektene, Finnmark et regnskapsmessig underskudd på 34 millioner. I et moderne ekteskap ville nok både særeie og adskilte kontoer vært sikra for lengst, men for tvangsekteskap som dette har man ikke valgmuligheter. Troms og Finnmark er rette ektefolk med felles økonomi minst et år til. De nye oppgavene fra staten er foreløpig underfinansiert med 12 millioner og vi har fått en «koronasmell» på 81 millioner. Denne bidro ikke statsbudsjettet ytterligere til å eliminere. Alt dette sammen med et varig årlig merforbruk på vei og kollektiv til 74 millioner, representerer ikke annet lys i en enveiskjørt tunnel enn et vogntog i fart. Vi kan i verste fall sette to streker under et svar opp mot 300 millioner i innsparingsbehov.

På dette tidspunktet ville kanskje noen være fristet til å rope ut at – sånn her kan vi ikke holde på. Yes, helt enig! Men så må vi og ta inn over oss at Troms og Finnmark fylke er under ett år gammelt. På tross av det var ingen av ektefolkene uskyldige spedbarn hverken før eller under sammenslåingen.

Årsaken til den økonomiske situasjonen er sammensatt. Noe har med negativ medgift å gjøre, noe har med for høyt driftsnivå å gjøre, noe har med reduserte rammer og underfinansiering av nye oppgaver å gjøre, noe har med pandemien vi står midt i å gjøre. Hele ansvaret hviler likevel på fylkespolitikerne. Det kan like greit sies i klartekst – vi står med hua i handa.

Så hva vil skje videre? Vi politikere kommer i mangel på alternativer til å dra fram investeringsplanen som styrer hvordan vi bruker våre penger. Det er mer kritisk enn man nok tror. Investeringspengene er tenkt å gå til bygging, vedlikehold, kjøp av tjenester og mye mere. Dette er penger som våre omgivelser sårt trenger. Dette er penger som skal sprøytes inn i et næringsliv som utfører jobb og utbygging for fylkeskommunen. Det er med andre ord et ekstremt viktig bidrag til det nord-orske næringsliv og samfunnsutvikling, som nå risikerer å smuldre opp. Den offentlige pengebruken bør egentlig være høyest mulig i neste års budsjetter nettopp fordi vilkårene for næringslivet har blitt kraftig svekket gjennom hele 2020.

Offentlige investeringer er en av nøklene for at næringslivet skal komme seg gjennom pandemi-tiden. En SSB-studie fra 2016 har konstatert hvilken avgjørende betydning offentlige investeringer faktisk har. Penger som brukes på offentlige investeringer er målt til 15 ganger mer effektivt enn skattekutt. Offentlige penger brukt på kjøp av varer og tjenester er hele 70 ganger mer effektiv pengebruk enn skattekutt. Statsbudsjettet leverte i så måte ikke det Troms og Finnmark trenger. Vi har likevel behov for et bredt politisk lagarbeid om veien videre. Vi må gjøre harde prioriteringer og vi må forankre dem bredt i det politiske landskapet.

Årsaksbildet er sammensatt, men ingen bør si at dette er en situasjon som har kommet uventet. Dagens situasjon krever at alle steiner må snus, og alt må tas opp til vurdering de neste ukene. For Arbeiderpartiet vil det være viktig og riktig å føre en ansvarlig politikk med mål om å holde fart i samfunn og næringsliv. Vi forholder oss til at vi har en borgerlig regjering, og derfor må vi være villig til å gjøre den tunge jobben selv. Vi ønsker å bidra til et budsjett som sikrer det viktigste for å holde samfunnets puls i gang. Vi har en minimumsforventning om at økonomien skal følge med de nye oppgavene fra regionreformen fullt ut, og at vi får kompensert våre korona-tap.

Årets fylkesbudsjett blir ingen større julepresang til innbyggerne i landets nordligste region. Vi skal likevel, så langt det lar seg gjøre, søke å oppfylle våre ambisjoner om trygge samfunn, nære tjenester og en region i vekst. For framtida bør vi ønske oss en større sparegris.