Lytt til jordmødrene!

Fredag om ei uke markeres den internasjonale kvinnedagen. Da vil det landet rundt bli brukt mange fine ord. Om vår vei fra et samfunn på menns premisser, til et samfunn der likestillinga mellom kjønnene er kommet lenger enn hos de fleste andre. Og om at mye fortsatt gjenstår før likestillinga er komplett. Men det er også mulig å gjøre noe konkret for å sikre kvinners grunnleggende velferd. I vår del av vårt moderne samfunn, der vi liker å tro at menn og kvinner behandles likt og ut fra like premisser. For eksempel i Målselv, der formannskapspolitikerne to dager før kvinnedagen kan gi et signal som vil bety mye for kvinnene og kvinnevelferden på innlandet i Troms.

Og det de kan gjøre er da å gi klar og tydelig beskjed til den kommunale administrasjonen om at den vedtatte budsjettbalansen skal nås uten å kutte i kommunens jordmortjeneste. Det har kommunens politiske pengeforvaltere både råd og anledning til, og derfor bør de gjøre det først som sist. Ja, det er mange som nå ber for sine «syke barn» i den nedskjæringstida kommunen er inne i, men innenfor rammene av et totalbudsjett på flere hundre millioner må det være mulig å finne de skarve jordmortusenlappene andre steder. For det foreslåtte kuttet i jordmortjenesten betyr at jordmorvaktberedskapen i Målselv og Bardu vil bli borte. Og det betyr at kvinner fra innlandet risikerer å føde i bil på tur til Tromsø, uten at det er ei jordmor til stede for å assistere fødselen. For en mannlig politiker eller byråkrat over høyfertil alder høres det kanskje ikke så skremmende ut. Men for andre er det verre. Og det bør politikerne ta ad notam. Og gjøre noe med. Snarest.

I dagens avis kan vi lese tidligere målselvjordmor Ruth Tollefsens klare tale om dette. Tollefsens ytringer kommer som ei betimelig oppfølging av den like klare konsekvensanalysen som hennes etterfølger, Camilla Olsen, har brakt ut til offentligheten tidligere. Senest i et poengtert leserinnlegg 19. februar, der hun under overskrifta «Rådmannens siste stikk til gravide i Målselv og Bardu» lister opp fem gode grunner for at det er nødvendig å endre rådmannens avgjørelse om å kutte den halve jordmorstillinga som muliggjør prolongering av følgetjenesten. Det er mulig at hennes innstendige bønn den gang druknet i den øredøvende støyen rundt de foreslåtte legekuttene i Øverbygd eller at den ble oppfattet som ei bønn for sin egen «syke mor», og derfor tillater vi oss å gjengi avslutninga: «Kjære politikere, jeg ber innstendig: Gi de gravide og nye små døler på begge sider av Istindene en trygg start på livet. Behold følgetjenesten og forsøk heller å finne midler til å øke tjenesten for å innfri nye krav».

Og om det ikke skulle være klart nok, får vi altså i dagens avis hennes forgjengers klare understreking av det samme budskapet. «Jeg har snakket med og fått tilbakemeldinger fra så mange kvinner, at jeg vet hva en trygg og faglig flink jordmor betyr for fødekvinner som bor langt fra fødeinstitusjonene. Kvinner som må reise milevis i økende fødselssmerte og med angst for ikke å nå fram i tide. Jeg tenker at vi har plikt til og ansvar for å gi de unge som er villig til å få barn, en trygg situasjon under fødselen» sier hun, og da tenker vi umiddelbart på den gamle leksa om «gammelhunden». For når unghunden gjør, kan man jo bli fristet til å overse det med en tanke om at den sikkert overreagerer, at det ikke er så farlig, at den bare vil oppnå egen vinning og at det sikkert går over bare man overser den lenge nok. Men når gammelhunden gjør, er det som kjent annerledes. For den tar seg ikke den umaken det er å gjø, dersom det da ikke er helt nødvendig for å varsle en fare andre er i ferd med å overse.

Og når nå både unghunden og gammehunden i jordmortjenesten i Målselv gjør av full hals, ser vi ingen grunn til at det skulle være lurt å overse det. Derfor er vår oppfordring til lokalpolitikerne veldig klar: Lytt til jordmødrene. Ta politisk styring over et kvinneanliggende som er viktig for oss alle. Bruk den politiske styringsretten dere har overfor administrasjonen. Gi beskjed om at jordmorstillinga skal bevares. Og gjør det allerede i formannskapet til uka! En bedre inngang til kvinnedagen kan dere neppe gi kvinnene på innlandet, og da er det ingen grunn til å henge seg opp i den formelle bagatellen det er at saken i utgangspunktet ikke står på agendaen for møtet. Dit kan nemlig ordføreren få den når og så snart han vil. Lykke til med det. Og med kvinnedagen 2019.