Målet er å øke verdiskapningen av viltvoksende bær

De som har vært på tur i området rundt Målselv Fjellandsby og strekket mot Dividalen på Statskogs grunn, har kanskje oppdaga et felt med skilt om overvåking av bæravling. I sommer er det nemlig oppretta forsøksfelt rundt om i store deler av landet. Forsøksfeltene strekker seg fra midt i Målselv og innover mot Holt (Kirkesnesmoen), Øvermoen og Alapmoen, i tillegg til noen felt opp mot Devdis. Prosjektet kalles Wildberries, og ledes av Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO. I Troms er det Statskog som tilrettelegger for feltforsøk.

– Bakgrunn for prosjektet er at vi ønsker å vite mer om hvilke faktorer som bestemmer hvor mye bær det blir. Tilgjengelighet og kvalitet på ville bær varierer mye fra år til år, og fra sted til sted. Vi behøver kunnskap for å forutse bærsesongen, sier forsker og avdelingsleder for Frukt og grønt i Norsk institutt for bioøkonomi -NIBIO, Inger Martinussen.

Bær som ressurs

Martinussen forteller videre at Wildberries er et fireårig forskningsprosjekt som har mål om å øke verdiskapninga fra viltvoksende bær. Hun forteller at både forskere, folk flest og de som ønsker å bruke bær kommersielt kan dra nytte av slik forskning. Flere norske firma ønsker ifølge Martinussen å bruke mer norske bær, og vil dermed vite om de kan få tak i bær.

– I dag er det lite oversikt over hvor det er bær i Norge. Hvert år lurer mange på om det blir bær, og hvor det blir bær. Med dette prosjektet ønsker vi i tillegg å få opp interessen for bær som ressurs, både for private folk, men også for firma, sier Martinussen.

Hun forteller at de fokusere på tyttebær. Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO samarbeider med forskningsinstituttet Nofima, Norges arktiske universitet og internasjonale forskningsmiljø. I tillegg deltar næringsaktører som Bama AS, Røyland gård og Askim Frukt- og Bærpresseri.

Lager prognoseverktøy

Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd - Bionær. Martinussen forteller at de med tiden ønsker å utvikle en app til telefon i samarbeid med finske forskere.

– Slik kan folk følge med, og vite om det blir et bra eller dårlig bærår på deres område, sier Martinussen.

Martinussen forteller at de starta med å telle blomster i alle etablerte forsøksruter, og at de skal tilbake når bæra blir moden for å høste.

– Forholdet mellom blomster og antall bær sier noe om pollineringa, altså om befruktninga fra insekter, har vært god. Hvis det er masse blomster og lite bær, kan det også ha noe å gjøre med dårlig vær i perioden, sier Martinussen.

I tillegg til å se på avling, skal det også tas prøver av bæra som Nofima skal analysere.

– De skal analysere innholdet i tyttebæra, og se på ulike variasjoner. I løpet av fire år har vi masse data om blomstring, avling og kvalitet på ulike ruter, sier Martinussen.

Innsamla data skal analyseres for å finne sammenhenger. Slik kan forskerne se hvilke faktorer som betyr mest for bærsesongen.

– Ut fra det kan man lage prognoseverktøy, og se framover i tid. Hvis man vet hvordan været blir, så kan man kanskje si noe mer sikkert enn i dag om det for eksempel blir bær i Indre Troms eller Ytre Troms, sier Martinussen.