– Målselv har et forsprang i forhold til mange andre

Mandag formiddag tok ordfører Nils Foshaug og Målselv kommune imot besøk av sametingspresident Aili Keskitalo. Målet med besøket var at kommunen skulle bli bedre kjent med hva som kreves for å bli innlemmet som et område med samisk språkforvaltning, og få informasjon om hvordan de kan gå fram for å få etablert et samisk språksenter ved Høgtun kulturklynge. For et knapt år siden oppfordra Målselvs første sametingsrepresentant, Karen Anette Anti, kommunestyret til å jobbe for nettopp dette. Hun fortalte at det er et stort ønske i den samiske delen av kommunens befolkning om at norsk og samisk språk blir likestilt i den offentlige forvaltninga. I dag er det 12 kommuner som er innlemma i språkforvaltningsområdet, og den siste kommunen ble inkludert i fjor. Det var Røros. Sametingspresidenten sa at Målselv skal inneha forutsetningene som stilles til slike områder.

– Målselv har et bedre utgangspunkt enn andre, fordi kommunen huser en institusjon, Sameskolen i Troms, som tilbyr samisk språkopplæring. Det gjør at kommunen har et forsprang i forhold til mange andre. Målselv har forutsetninger for å lykkes, sa hun til Nye Troms.

Involvering nøkkelen

Sametingspresidenten understrekte at hun var glad og takknemlig for invitasjonen fra kommune til møtet, og uttrykte at går kommunen videre med prosessen kommer hun gjerne tilbake. Enten det er for å gi informasjon og kunnskapsgrunnlag til kommunestyret eller på et folkemøte.

– Kommunen er absolutt hjertelig velkommen til å søke om deltakelse i samisk språkforvaltningsområde og om å få etablert et samisk språksenter. Vi syns det er positivt at er noe kommunen vil jobbe for, og jeg kommer gjerne tilbake i slike anledninger, sa hun.

Den klare oppfordringa kommunen fikk var å jobbe godt med eventuelle søknader før de sendes. Hun var tydelig på at det ikke er noen grunn til å forhaste slike prosesser, da de trenger å forankres godt for å bli vellykka. Det spesielt når det kommer til å likestille samisk med norsk i den offentlige forvaltninga.

– Det er viktig å gjøre et godt grunnlagsarbeid, og ha målsetninger godt forankra blant både samer og andre innbyggere. De kommunene vi ser lykkes best, er de kommunene som har gjort et solid arbeid og hatt bred involvering i bunnen, sa hun.

Ønsker å jobbe videre

Når det gjelder det å bli et område med samisk språkforvaltning, er det flere krav kommunen må innfri. De må tilby barnehage og skole for samiskspråklige. De må også sørge for at en kan bli møtt i helse- og omsorgstjenesten på samisk. I tillegg kreves det at informasjon og besvarelser skal kunne gis på det samisk til dem som har språket som førstespråk. Med kravene følger det også økonomiske overføringer for å innfri kravene. Når det kommer til et samisk språksenter er verken kravene eller de økonomiske støtteordningene like omfattende. Ordfører Nils Foshaug var ikke skremt av kravene han hørte blir stilt til kommuner. Tvert imot, han ble inspirert til å jobbe godt videre med dette.

– Målselv er en kommune hvor samisk språk og kultur er godt representert. Vi har et fantastisk utgangspunkt med å ha Sameskolen som et kompetansesenter for nettopp dette. Det er helt klart at når vi jobber videre med dette, og eventuelt søker om å bli et område med samisk språkforvaltning, er det ikke sikkert vi skal følge malen til en annen kommune. Kanskje kan vår bli vel så spenstig. Vi har også innslag av svensksamisk reindrift her, så vi har en dimensjon til som bør inkluderes, sa han.

Han ønsket også å understreke at en eventuell styrking av det samiske språket og kulturen i kommunen, ikke betyr at reindriftsnæringa, Sametinget og andre samiske institusjoner og kommunen for all framtid kommer til å være enige med hver andre.

– Dette betyr ikke at vi må være enig på alle områder i evig tid. Det kommer til å være mange områder jeg og Karen Anette (Anti, som også er styreleder for Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt, journ.anmrk.) framover kommer til å være dypt uenige på. Men jeg er helt sikker på at økt kunnskap, dialog og forståelse for hverandres kultur og språk vil minimere konflikter som oppstår i møte med samiske interesser, sa han.

Ordførerens lille angst

Det ordføreren var tydelig på, var at kommunen ikke kommer til å søke før de er sikker på at de kan påta seg oppgaven.

– Angsten min er på at vi skal søke om å bli innlemma i samisk språkforvaltningsområde, og ikke lykkes eller innfri kravene som stilles. Det skal vi unngå, og derfor må vi gjøre et godt grunnlagsarbeid først.

På spørsmål om Sametinget kan forvente å få en søknad fra Målselv om å få etablere et samisk språksenter i forbindelse med Høgtun som kulturklynge, var svaret klart.

– Ja, det vil det, sa han.

Flertallet positiv til samisk-utredning