Målselv kommer godt ut på barnas vegne

– I utgangspunktet skal barn få et likeverdig tilbud uavhengig av hvilken kommune de vokser opp i. Kartleggingen vi har gjort viser imidlertid at det er store variasjoner, sier Ivar Stokkereit, juridisk rådgiver i UNICEF Norge.

Fire kategorier

Det UNICEF har gjort er å lage en sammenligning av ulike indikatorer fra Statistisk sentralbyrå.

Dette er hva organisasjonen har sett på:

• Grunnskole

• Barnehage

• Barnevern

• Kommunehelsetjenesten

Alle de norske kommunene er rangert etter et poengsystem som munner ut i en totalscore. Hver kommune har fått poeng fra 1 (dårligst) til 5 innenfor de nevnte seksjonene, basert på ulike kvalitetsberegninger.

– Vi registrerer at det fortsatt er store ulikheter både når det gjelder hvor mye penger kommunene bruker på barn og unge, og hvilke tjenester de får, sier Stokkereit.

Tabellplassering til Målselv

For å ta konklusjonen først: Målselv kommune får en totalscore på 3,61 poeng, noe som gir en fin 34. plass på landsoversikten, der 398 kommuner har tall tilgjengelig.

Målselv får poengsummen 3,9 på grunnskole, 3,6 på barnehage, 2,9 på barnevern og pene fire blank på kommunehelsetjenesten.

I Balsfjord kommune oppnår man 3,15 poeng totalt, og dette gir en 114. plass på landsoversikten. Her ble det fire blank på grunnskole, tre blank både på barnehage og barnevern og til slutt beskjedne 2,6 poeng på kommunehelsetjenesten.

– Vi har sett på brutto driftsutgifter per barn og investeringsutgifter, samt mer kvalitative indikatorer som andelen fagutdannede i barnehager, årsverk i kommunehelsetjenester til barn og unge, saksbehandlingstid, hjemmebesøk og lærertetthet, forklarer Stokkereit.

– Det at det er så stor variasjon knyttet til disse sentrale tjenestene til barn og unge gjør at det er grunn til å stille spørsmål ved om barn får likeverdige oppvekstvilkår fra kommunene rundt om i landet, poengterer han.

Store variasjoner

FNs barnekomité uttrykte i 2010 bekymring rundt den store kommunale variasjonen både når det gjaldt tilgangen til, og innholdet i grunnleggende tjenester til barn og unge.

– Vår kartlegging viser at denne bekymringen fortsatt er berettiget, sier Stokkereit.

Det er en del småkommuner helt øverst på landsoversikten. Utsira topper med 4,46 poeng. På bunn er Røyken med bare 1,51 poeng.

– Vårt mål er ikke å henge ut kommuner som kommer dårlig ut. Det vi ønsker er å legge til rette for gode diskusjoner både på nasjonalt og lokalt nivå for å komme disse ulikhetene til livs, sier Stokkereit.

Bardu kommune har ikke tall i totalen her, da det ikke er tilgjengelig innen kommunehelsetjenesten. De får imidlertid 3,8 poeng i grunnskole, 3,4 i barnehagen og 3,4 i barnevernet.

Best i Troms

I Troms er det også store ulikheter. Kommunene som kommer best ut på UNICEFs måling er Salangen og Karlsøy, med henholdsvis 4,4 og 3,68 poeng i toatalen.

Aller sist kommer Tranøy og Torsken kommuner, der scoren landet på henholdsvis 2,56 og 2,6 poeng.

– Vi håper at landets rådmenn og ordførere bruker disse tallene som utgangspunkt for diskusjoner rundt hvordan deres kommune kan ivareta det grunnleggende idealet i FNs barnekonvensjon, som er at hvert eneste barn skal ha lik mulighet til å utvikle seg til sitt fulle potensial, oppfordrer Stokkereit.

– Samtidig oppfordrer vi nasjonale myndigheter til å se om det er forhold i inntektssystemet til kommunen som bidrar til å underbygge de store kommunale variasjonene, sier han.