Målselv og Balsfjord står høyt oppe på prioriteringslista for kartlegging av kvikkleire

Som Nye Troms tidligere i januar har omtalt, er det bare et fåtalls kommuner i tidligere Troms fylke som har fått sine kvikkleireområder kartlagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Som nasjonal skredmyndighet har de ansvaret for å få alle kvikkleireområder i landet kartlagt og lagt ut i den nasjonale, søkbare oversikten, Atlas. Noen få enkeltområder i Målselv har vært under lupa, deriblant Leirbekkmoen, ett av områdene med høyest faregrad i landet, som nå også sikres. I tirsdagens plan- og næringsutvalg i Målselv var NVEs senioringeniør Tommy Johan Granheim invitert for å lære politikerne om kvikkleire. Han var tydelig på at de forhåpentligvis snart vil få enda flere områder undersøkt den kommende tida.

– I Nord-Troms har vi hatt kartlegginger, og så har vi hatt en timeout, blant annet for å se på metodikk. Men vi blir å fortsette. Vi har spilt inn at Målselv og Balsfjord bør stå for tur, i tillegg til Narvik og noen andre kystkommuner som tradisjonelt har hatt utfordringer og skredhistorikk, sa han.

Slik kartlegges det

Ordfører Bengt-Magne Luneng deltok i plan- og næringsutvalgsmøtet, og han spurte hva kartlegginga reelt sett vil innebære.

– Ei kartlegging vil skje innenfor en periode på to års tid. Det er mye befaringer først, og så blir det rapportskriving. Prosjektet i Nord-Troms tok to år, og det er det som er innenfor det realistiske bildet tidsmessig. Det vi gjør er å velge ut interesseområder, hvor det selvsagt er leire og under marin grense. Det må også være en viss helning i terrenget for områdene vi skal se nærmere på, forklarte han.

I Målselv finnes det en tommelfingerregel med å bruke gamle E6 ved Bardufoss som grense for hva som er over og under marin grense. I nivå forklarte Granheim at grensa ligger cirka 70-75 meter over havet for landeområder. Øverbygd ligger for eksempel over marin grense.

– Interesseområdene snevres gjennom undersøkelser inn, for vi ser hvor det er fjell og trygge forhold. Vi blir da sittende igjen med noen få områder hvor vi må sette boren i bakken. Kvikkleiresonene vi skal undersøke skal være på ti mål/dekar. Når vi finner kvikkleire blir det gjenstand for nærmere undersøkelser, og vi får ei soneutredning til slutt, forklarte han.

Ikke eneste

Når sonene er blitt utreda, blir de lagt inn i databasen Atlas, som mange har vært innom de siste ukene.

– Den undersøkelsen vi gjør er ikke god nok når du skal sette opp et hus, for det kan være små kvikkleirelommer innimellom, sa han og understrekte at de mindre kvikkleirelommene ikke er like alvorlige som større områder med kvikkleire.

Men nettopp derfor kan man ikke bare lene seg på NVEs kartlegging, den dagen den er foretatt i Målselv og Bardu.

– NVE skal sørge for at innbyggerne bor trygt, men det er ikke sånn at det bare er å «plinge» på NVE. Det påhviler også kommunene i veldig stor grad som nærmeste beredskapsmyndighet, det ansvaret det er å følge med at ting er under utvikling på en uheldig måte. Altså at det for eksempel greves i elva, er bevegelser i bakken og at det ikke er noen som «tar seg til rette», minna han dem om.