Målselv redninga for Nedre Bardu?

Folkemøtet tirsdag kveld hadde til formål å skape et godt bilde av det som finnes i Nedre Bardu. Innledningsvis satte flere fokus på hva som er bra i Nedre Bardu i dag. Men selv om de frammøtte tydelig ønsket ei levende bygd, ble det også pekt på hindringer som gjør at folk ikke vil bosette seg i Nedre Bardu. Skolen har rundt 30 elever, og rektor Hanne Mari Sørgaard Lindland opplyste at om to år vil elevtallet være nede i 27. Usikkerhet omkring skolen ble av flere trukket fram som negativt med tanke på nyetableringer. SFO har bare åpent på skoledager, og helårs SFO ble også etterlyst. Videre mangler boligfeltet Brandegga høyhastighets internett, og det mangler gatelys på ei strekning ned mot veien. Og flere ga uttrykk for at de føler seg glemt av Bardu kommune.

Nærmere Målselv

Rådmann Hege Walør Fagertun ga uttrykk for at Nedre Bardu var mer sentralt enn hun vanligvis tenker at det er. Det var nærheten til Målselv med sine servicetilbud og flyplass rådmannen brukte som begrunnelse for å definere Nedre Bardu som sentralt. Den nære tilknytninga til Målselv ble understreket av flere. De fleste i området har sitt arbeid i Målselv, barn og ungdom som er engasjert i idrett er primær tilknyttet BOIF, og avstanden til Bardufoss er kortere enn til Setermoen. Frykten for skolenedleggelse ble trukket fram av flere, og det ble også påpekt at et SFO-tilbud på Setermoen vil være ubrukelig for folk i Nedre Bardu. Ordfører Toralf Heimdal (Sp) og Arbeiderpartiets Lars Strøm lovet imidlertid at skolen skal bestå – så lenge det er grunnlag for den. Hva det begrepet innebærer, var det ingen av dem som kunne konkretisere. Men at det kan bli aktuelt med et enda tettere samarbeid med Målselv til fordel for Nedre Bardu, påpekte både Heimdal og Strøm.

– Vi kan få til et samarbeid med Målselv, og det har Målselv sagt at de er interessert i, sa Heimdal.

Arbeiderpartiets Lars Strøm viste til samtaler med sine partikolleger i Målselv, Steffen Jakobsen og Nils Foshaug.

– Vi har sagt at skolen skal opprettholdes så lenge det er grunnlag for det. Jeg tror det er viktig at vi ikke låser barnehagen til skolen. I dialog med Steffen Jakobsen og Nils Foshaug er det klart at Målselv er positiv til å sende barnehageunger til Nedre Bardu, sa Strøm.

Velger Målselv

Mangelen på helårs SFO ble av Torill Johansen sagt å kunne være avgjørende for om folk etablerer seg i Bardu eller Målselv. Og mens det bygges mange nye boliger i Bardufoss-området, er det mildt sagt beskjeden utvikling i Nedre Bardu. Bjørn Wiggo Nerli (Frp) fortalte at han hadde vært skeptisk til boligfeltet i Brandegga, blant annet fordi han tvilte på etterspørselen. Men Nerli fikk svar på tiltale blant annet fra Nils Elverum, som fortalte at han som tidligere Ap-politiker kjempet en mangeårig kamp for Brandegga. Og den dagen boligfeltet endelig var klart – så var det for sent. For i mellomtiden var Krokbekken Panorama bygd ut, og dermed valgte mange å etablere seg der i stedet.

– Vi kom for sent på banen, sa Elverum.

Elverum pekte også på at mange som vil bo i boligfelt, ønsker å bo i nærheten av ulike servicetilbud.

– Skal de bo i Nedre Bardu, er det mange som vil bo spredt. Det bør tilrettelegges for mer spredt bosetting, og jeg vil oppfordre grunneierne til å komme på banen og vurdere om det er mulig å etablere noe spredt bosetting på deres eiendom, sa Elverum.

Pluss og minus

Skiløyper og fine tomter ble trukket fram som positivt med å bo i Nedre Bardu. Idrettslaget Kampen samt skole og barnehage likeså. Men medaljens bakside var også klar. Blant annet påpekte Arvid Larssen, beboer i Brandegga boligfelt, at boligfeltet profileres lite, samt at det ikke er skiltet til feltet, slik at folk ikke finner fram. Det kom også fram at beboerne i de tre husene som er bygd i Brandegga boligfelt, er frustrert over mangel på respons fra kommunen. Blant annet har beboerne ønsket å etablere en lekeplass i området på et annet sted enn det som er inntegnet i reguleringsplanen. Det har kommunen avslått administrativt.

– Hvorfor er det sånn at hvis vi ber om ting, så får vi administrativt avslag i stedet for politisk behandling av våre henvendelser? spurte Larssen.

Rådmann Hege Walør Fagertun hadde få svar å gi, og problematiserte etablering i strid med reguleringsplanen. Hun kunne heller ikke love noen spesiell profilering av Brandegga boligfelt, og viste til at kommunen må profilere alle boligområdene i kommunen.

– Vi har et ansvar for Fredly også, sa Fagertun.

Tom-Ronny Fosslund etterlyste bedre vedlikehold av skolen og samfunnshuset, og påpekte at forfallet er økende.

– Det er flaut å vise det fram for folk. Takrenner som har hengt og slengt i fem år, henger fortsatt og slenger. Jeg ønsker økt vedlikehold, sa Fosslund.

Rådmannen ga ingen konkrete løfter om vedlikehold heller, og påpekte at kommunens økonomi er stram. Derimot var Fagertun meget positiv til at beboerne selv tar ansvar for å forskjønne bygda si.

– Og hvis dere mener det trengs å ryddes på kommunal grunn, må dere bare ringe meg, sa Fagertun.