Mange har fått isbrannskader

- Denne måneden har kostet meg mange hundre tusen kroner i lønn, diesel, frø; hele pakka. Vi vil ikke ha det oftere, sier Sandvoll.

Han forklarer at de har berga rundt 150 mål, og 70 mål er reparert med direktesåing. Nå er så-arbeidet nesten ferdig, og totalt 400 mål er sådd inn. Ifølge Sandvoll var det likevel mindre skader enn han hadde forventet.

– Det er ikke 100 prosent, men det er ille nok, sier han.

Sandvoll forklarer at han sannsynligvis er heldigere enn mange andre bønder, fordi arealene hans ligger rundt fem meter over grunnvannet i elva. Stort sett klarer de å få avgårde vannet som samler seg på enga. Men når vinteren består av regn som så fryser til, er det ingenting å gjøre. Da må man belage seg på isbrann. Sandvoll har merket at dette har blitt ei større utfordring opp gjennom årene.

– Været er annerledes, vi merker miljøendringene, sier bonden.

I fjor ble det slutt på erstatningsordninga for overvintringsskader, hvor egenandelen var på 20 prosent av gårdens totale engareal og utbetalinga var på 330 kroner per dekar vinterskadet areal. Nå må bøndene søke om avlingsskadeerstatning når innhøstinga er ferdig. Dette gjør at bønder som Sandvoll må betale reparasjonsarbeidet fra egen lomme, noe som er spesielt tøft for de som har fått store deler eller alt av areal ødelagt. Likevel gjør bøndene det de kan for å få engene sine i stand for sommeren.

– Vi kan jo ikke la være å gjøre noe. Vi er nødt til å få på plass dette, og håpe det ikke skjer så mange ganger, sier Sandvoll.

Nå er det sommeren som avgjør hvordan avlinga blir.

Lokalt resultat

Melkebonde Sverre Hågbo har vært forholdsvis heldig med sine enger på Moen.

– Det er gått litt hist og her, men jeg skal pløye noe. Jeg hadde tenkt å pløye uansett, sier han.

Hågbo ser at det er veldig lokalt hvordan resultatet har blitt. Bare noen kilometer unna han har andre bønder svarte enger. Han mener det er vanskelig å forutse og skjønne hvorfor det er slike store forskjeller. Den kalde våren har uansett ført til at innhøstninga blir minst tre uker senere enn vanlig.

– Det blir nok stor etterspørsel etter fôr i år. Det burde vært laget en felles fôrbank for Troms, det ville utjevna forskjellene lokalt, sier Hågbo.

Han ser for seg at noen kunne få betalt for å ha fôr liggende til bruk for de årene hvor det er lite avling. Både Hågbo og Sandvoll håper på en god sommer så de kan få mest mulig ut av årets avling, og ingen av dem ser mørkt på situasjonen så langt. Ei slik holdning ser rådgiver Ketil Lyster ved landbrukskontoret i Målselv hos mange bønder.

– De står på, bretter opp ermene og tar fatt på arbeidet. De er veldig positive og hjelper hverandre, sier Lyster.

Han forklarer at det er vanskelig å si hva som blir av avlingsskader før slåtta er unnagjort. Først da kan bøndene søke om eventuell avlingsskadeerstatning, og da får landbrukskontoret oversikt over hvor stort omfanget er. Likevel er det ikke tvil om at noen bønder får mindre avling enn normalt.

- Det er jo en kjensgjerning at mange har utfordringer med vinterskader. Vi må se på tiltak for å avhjelpe med de utfordringene, sier Lyster.

Verst på innlandet

I Målselv er det midtre og nederste del av kommunen som har størst utfordringer. Øverbygd har vært spart for vinterskader i år. Lyster er spesielt overrasket over at det har vært store skader i Kirkesdalen. Timotei er det mest brukte fôrgresset i Norge, og Lyster forklarer at løken til timoteien overlever rundt tre måneder. Når det da er islag på opptil 40 centimeter som har ligget på engene i over seks måneder, så er det ikke mye håp for timoteien.

- Den stakkars timotei-løken dør da, sier Lyster.

Siden mange hadde avlingssvikt i 2015, har det ingen hensikt å pløye engene i år. I stedet harver og direktesår man for å reparere enga. I tillegg er det forskjell på eng til storfe og sau. Kyrne spiser grøntfôr, og man kan derfor så med grønt i tillegg. Det kan man ikke gjøre hos sauene. Lyster anslår at bøndene må regne med minst tre uker før de kan begynne innhøstinga.

– Det er ikke gitt at de som tar to slåtter på et normalår, får det i år. Men med en god sommer og litt nedbør vil det kanskje rette seg opp en del, sier Lyster.

Fylkesmannen i Troms har bedt om tidlig innmelding om skader slik at de kan ha en pekepinn på hvor mange erstatningssøknader de vil motta til høsten. Innmeldinga viser at Målselv, Bardu og Salangen har hatt mest utfordringer med vinterskader i år. I Målselv ble over 7000 dekar meldt inn.

– Det er ganske normalt, kysten berger seg bedre. Men det skyldes ikke dårlig agronomi i Midt-Troms, det skyldes ting som vi ikke rår mye over, sier Lyster.

Han understreker at innrapporteringa til fylkesmannen bare er en pekepinn, og at mye kan bedre seg i løpet av sommeren.

8400 mål i Bardu

I Balsfjord var det stille på våren, men den siste tida har Tromsøregionens landbruksforvaltning fått beskjed om at en god del areal må snus.

– Enkelte plasser er til dels store arealer ødelagt. De fleste har 10 til 20 mål som det må gjøres noe med, sier enhetsleder Jørgen Bjørkli.

Han forklarer at de ikke har fått inn et helhetsbilde, men så langt virker det som om det er skader flekkvis over hele kommunen. Konsulent Marit Strøm Nordmo ved landbrukskontoret i Bardu har også sett store skader hos landbrukene i kommunen. Rundt 38 bønder hadde meldt inn skader da de sendte oversikt til Fylkesmannen. Nå har antallet økt til 44. Dette er bønder i både Bardu og Salangen.

– Cirka 8400 mål var innmeldt i første omgang. Noen er veldig hardt rammet, sier Nordmo.

Spesielt på Bones ble det en veldig sen vår, og isen lå på enga til langt uti juni. Ennå ligger det snøflekker i noen jordkanter. Ellers i kommunen har én bonde pløyd opp 360 dekar eng, noe Nordmo beskriver som mye. Hun er spent på vekstsesongen, men avlingssvikt blir det uansett.

–En god vekstsesong kan berge noe, sier Nordmo.