Med butikkdrift i blodet

– Man må jobbe i familien, sier butikksjef Are Heggmo.

Han sitter på kontoret sammen med onkelen Egil Serowy, søskenbarnet Iselin Serowy og sønnen Alexander Heggmo. Alle fire har kjøpmannsblod i årene og kunne ikke sett for seg å jobbe noe annet sted enn på Spar i Heggelia, også kjent som «Heggmo». Alexander er den yngste av disse familiemedlemmene med sine 20 år, men ambisjoner har han hatt siden han var liten gutt.

– Jeg har vært bestemt på å ta over etter pappa siden jeg var så stor, sier han og løfter handa en drøy meter over gulvet.

Som barn skifter man ofte karriereønsker, men den dag i dag er Alexander fortsatt bestemt på at han skal bli den neste butikksjefen. Han utdanner seg som butikkslakter og er i sitt siste år som lærling på butikken «sin». Til høsten tar han fagprøven, og så gjelder det å få så mye arbeidserfaring som mulig før han overtar tittelen som butikksjef. Pappa Are synes det er mer enn greit at sønnen ønsker å drifte butikken videre en gang i fremtida.

– Vi hadde ikke kunnet bygge ut her uten den yngre generasjonen. Vi måtte være sikre på å ha ettervekst for å investere, sier Are.

I blodet

Iselin og Are er barnebarna til grunnleggeren Ernst, og derfor tredje generasjon som jobber i butikken. Med sine 26 år blir nok Iselin å være aktiv i butikken lenger enn Are. I alle fall offisielt. For Are ser ikke bort ifra at han, akkurat som faren sin, blir å jobbe også etter at han er pensjonert. Iselin har heller aldri vært i tvil om at hun vil jobbe i butikk.

– Det er innprenta i blodet, sier hun.

Hun har fagbrev i salg og service, og er nå ferskvaresjef i butikken. Før hun tok fagbrevet, hadde Iselin allerede jobbet i butikken i flere år, og hun merket at det var en fordel da hun tok utdanninga si.

– Det var bare å tenke på hva jeg gjør i løpet av en arbeidsdag, så var svarene der, sier Iselin.

Ved siden av Iselin sitter faren Egil, også spøkefullt kalt «gamlingen» av dattera si. Han har jobbet i butikken fra barnsben av og var den første som ble utdannet som pølsemaker i Målselv i 1986.

– Jeg lagde pølse og servelat. Det er enda folk som spør etter Heggmo spesial (kalverulade, journ.anm), sier Egil.

Kalveruladen lages ikke lenger, men fortsatt selger de hamburgere etter Ernst sin oppskrift. Populære er de også, for det selges mellom 800 og 1000 hamburgere hver uke. Selv om ferskvarediskene har forsvunnet fra de fleste butikkene på bygda, skal den på Heggmo bestå.

– Den skal vi alltid ha, slår Are fast.

Ingen annen butikk

Lite kunne nok Ernst forestille seg da han startet butikken for 63 år siden, at den skulle utvikle seg til å bli en stor dagligvarebutikk med millionomsetning og et levebrød for familien i mange generasjoner. Selv om det er fint å kunne jobbe sammen som familie, legger de ikke skjul på at det også kan by på utfordringer. Da Alexander først begynte å jobbe i butikken som tenåring, syntes han det var utfordrende å ha faren sin som sjef.

– Det var vanskelig å skille mellom pappa og sjef. Han kunne gjøre ting, og jeg sa «jeg er sønnen din, hvorfor gjør du dette», sier Alexander.

Nå har han jobbet såpass lenge i butikken at han skjønner viktigheten av å skille jobb og familie. Og ifølge Are blir det ikke lettere å jobbe i butikken selv om man er Heggmo-slekt.

– Man føler at man må prestere mer, men jeg har ingen problemer med det, sier Iselin.

De kunne de ikke tenke seg å jobbe på en annen butikk. Alexander har prøvd da han måtte ut i praksis på skolen, men det ble med det.

– Jeg likte det ikke, det ble bare rart, sier han.

Lagsport

Både han og Iselin ser fram til en lang karriere i familiens Spar-butikk. Det er en jobb med mye variert arbeid, og hver dag er ulik. Ikke bare skal de jobbe ute i butikklokalet, men de skal også gjøre kontorarbeid, være litt vaktmester og kunne fastslå hva som er feil med et kjøleskap eller en ovn slik at de kan bestille riktige deler. Med andre ord er det et allsidig yrke.

– Det blir hektisk, men det er bare artig, sier Iselin.

Hun og Alexander mener en butikkansatt må være omgjengelig, blid, arbeidsom og tålmodig. Egenskaper de selv ser ut til å ha. Selv om det er travle dager, tar de seg tida til å snakke med kunder som kjenner dem igjen som Ernst sine etterkommere. Alexander får ofte høre hvor lik han er faren sin, mens Iselin får høre historier om bestefar Ernst.

– Folk forteller historier om bestefaren min som vi ikke har hørt før, sier hun.

De gleder seg alle til mange år videre i familiebutikken og alle de muligheter og utfordringer som ligger foran dem. Butikkyrket er en lagsport, og det legges ikke skjul på at butikken ikke kunne lykkes slik den har gjort uten de 25 ansatte som jobber hver eneste dag.

– Folk kjenner navnet vårt, men det er de ansatte som jobber virkelig hardt, sier framtidig butikksjef Alexander.