Melkeroboten forbedrer helsa for kua og hverdagen for bonden

Rune Håkstad tok over gården i 2007, og siden den gang har han drevet med melkeproduksjon. I 2016 bygde han et nytt melkeproduksjonsfjøs med melkerobot. I dag driver han samproduksjon med Odd Inge Moholt, og til sammen har de et fjøs med melkeproduksjon og to med kjøttproduksjon.

– Det er ganske automatisert. Melkeroboten fungerer på den måten at kua velger i stor grad selv når hu ønsker å melkes. Hu blir lokka dit av fôr i melkestasjonen. Melkeroboten vasker juret og melker kua. Dette foregår døgnet rundt, sier Håkstad.

Å drive melkeproduksjon på denne måten frigjør tid for bonden. Håkstad sier at det gjør hverdagen mer fleksibel i forhold til annen aktivitet, som for eksempel å følge unger på treninger eller andre arbeidsoppgaver på gården.

– Før var man mer låst til rutiner for tidspunkt vi melka. Tidligere bruke vi fire til fem timer i løpet av dagen på melking, men nå er det roboten som gjør den jobben. I sommerhalvåret når vi får det ekstra arbeidet med å dyrke fôr er man mer fleksibel med å kunne gjøre seg ferdig med arbeidet på jordet, uten å måtte avbryte for å melke, forteller Håkstad.

POSITIVT FOR DYREHELSA

For kua er det også en fordel å bruke melkerobot. Før melka Håkstad to ganger i døgnet, men nå kan ei ku bli melka opp til fem ganger. Han tror dette har positiv effekt på dyrehelse og dyrevelferd. Ikke bare melkes kua oftere, men melkeroboten analyserer også melka og skriver ut statistikk. Som ei kvalitetssikring.

– Vi oppdager veldig fort hvis det er noen uregelmessigheter og avvik. Det blir fanget opp tidlig og det er et pluss. Vi har veldig lite sykdom, forteller Håkstad.

Han tror at når kyrne melkes mye, kan de også yte bedre. Det gir kua større velvære og gir bonden mindre trøbbel.

Men det koster å investere i ny teknologi. For å optimalisere driften av en melkerobot forklarer Håkstad at man bør man ha opp mot 60 kyr. Tidligere hadde han cirka 50 kyr. Etter han startet med samproduksjon med Moholt, har de til sammen 65. Selv om melkeroboten frigjør mye tid for bonden betyr det ikke at det er mindre jobb. Med flere kyr krever det mer arbeid. Det er flere å stelle og ta vare på, samt flere å diske fôr til.

– Å diske fôr er vanvittig arbeidskrevende. Det tar enormt mye tid og krever mye ressurser, sier Håkstad.

TRUA PÅ FRAMTIDEN

Å ta i bruk ny teknologi er viktig for framtidens bønder. Håkstad tror det er avgjørende for framtidens bønder kan innordne seg resten av samfunnet. Og ny teknologi er viktig for at flere skal være interessert i å være med i næringa framover.

– Jeg tror at hvis vi skal ha god rekruttering, så må vi stimulere til å ta i bruk ny teknologi. Jeg tror ikke ungdommen i dag har så lyst til å fortsette i gamle og slitte driftsbygninger, sier Håkstad og legger til.

– Vi må heie fram de unge som har lyst til å satse i næringa.

Og etter den siste tids overskrifter i mediene om landbruk og matlager er han overbevist om at Norge trenger nasjonal matproduksjon i tiden framover.