Mener Balsfjord har en stor del av æra

I forbindelse med jordbruksoppgjøret for ei uke siden ble det kjent at staten og Norges bondelag ble enige om utsettelse av kravet om løsdrift fram til 2034.

– Ja, vi påtar oss æren for at det ble gjennomslag for å utsette dette kravet. I alle fall har vi en stor del av æren, sier Widar Skogan, Oddvar K. Skogli og Birgitte Andreassen.

Balsfjord tok initiativ

Det var i august sist år Balsfjord KrF inviterte stortingspolitiker Hans Fredrik Grøvan nordover. Målet med turen var blant annet at den sentrale KrF-politikeren skulle få se hvilken forfatning fylkesveiene i kommunen var i. Ikke minst benyttet de to lokale KrF-politikerne anledningen til å fortelle partifellen at kravet om løsdrift fra 2024 måtte revurderes. Derfor fikk de til et møte med Balsfjord bondelag, som i likhet med Skogan og Skogli fremhevet at da kravet om løsdrift ble vedtatt, var det få, om noen, som i det hele tatt så konsekvensene av hva dette vedtaket ville innebære.

– Internt i lokalpartiet hadde vi jobbet ei stund med problemstillingen rundt kravet om løsdrift. Overfor Grøvan tok vi opp at kravet måtte revurderes, sier Widar Skogan.

Saken ble deretter løftet til topps i partiet, uten at det så ut til å få noe form for gjennomslag.

– Første reaksjon fra partiledelsen var at KrF sentralt ikke hadde planer om å endre sitt syn på at kravet skulle tre i kraft fra 2024. Det Balsfjord KrF så gjorde, var at vi la fram fakta der vi påpekte at det å ha variert bruksstruktur over hele landet, var viktigere enn løsdriftskrav. Vi argumenterte mot at dette var et rigid krav som ikke var gjennomførbart uten at dette ville medføre en kraftig nedgang på små og mellomstore bruk, sier Skogan.

Støtte i fylkestinget

Han forteller at i neste omgang tok Troms KrF saken opp i fylkestinget. Der viste partiet blant annet til at nedgangen i antall melkekyr og melkebruk over få år hadde resultert i en produksjonsnedgang på ca. 3 millioner liter melk. Og at omlegginga til løsdrift gikk sakte i Troms.

– Vi poengterte at kravet om løsdrift gjør det vanskelig å gjennomføre generasjonsskifter og annen omsetning av melkebruk. I høringsuttalelsen ba vi landbruksministeren ta initiativ til en gjennomgang av løsdriftskravet for å se på unntaksordninger og overgangsordninger. I fylkestinget fikk vi full støtte fra samtlige politiske parti utenom Miljøpartiet De Grønne, sier Skogan og påpeker at høringsuttalelsen også ble brukt i landsmøtet til Frp, etter at Troms Frp tok opp saken.

Halv seier

At det sist uke ble besluttet å utsette kravet om løsdriftsfjøs i ti år, mener han derfor utvilsomt skjedde etter trøkk fra Balsfjord. Ei beslutning han likevel ikke ventet nå.

– Nei, vi hadde ikke forventet at dette skulle bli tatt under årets jordbruksforhandlinger. Aller mest fordi sentrale politiske miljø har sett på dette som en «ferdig» sak, sier Skogan.

Og selv om kravet om løsdrift nå er utsatt til 2034, ser Skogan på utsettelsen bare som en halv seier.

– Vi er fornøyd med å få aksept for våre meninger, men seieren er ikke helt i havn. Vi har fått en god start og vil fortsette å ha fokus på saken. Blant annet skal vi jobbe aktivt for at økologiske bruk, samt små og mellomstore bruk, skal fritas for kravet om løsdriftsfjøs på permanent basis, sier Widar Skogan.

Engasjert bondelag

Også Balsfjord bondelag har vært sterkt inne i saken. I forbindelse med næringspolitisk plan tok Oddvar K. Skogli saken opp i lokallaget ut på ettervinteren. Og senere i høringssvar til Troms bondelag.

– Her ga vi klart uttrykk for at hvis kravet ble stående, ville resultatet bli en utfasing av landbruket, samt tilhørende næringsmiddelindustri, i meget store deler av Nord-Norge. Dette igjen ville gi negativ følger for både bosetning og samfunn, sier Skogli.

I likhet med Skogan er han svært tilfreds med at løsdriftskravet er utsatt til 2034.

– Vedtaket som nå ble fattet, er det vi har bedt om. Det er samtidig gledelig at vi har nådd fram ved å komme med saklige opplysninger og argumentasjon, uten noen form for protestaksjoner. Og selvsagt er det artig at dette startet etter trøkk fra oss i Balsfjord, sier Skogli.

Fornøyd er også Birgitte Andreassen i Balsfjord bondelag.

– Da det i 2004 ble vedtatt å innføre løsdriftskrav fra 2024, tror jeg ikke mange skjønte alvoret. I Balsfjord har vi i dag et 60-talls melkebruk med storfe, og bare fire av disse har løsdriftsfjøs. Det sier det meste om situasjonen i vår kommune. Håpet er at Balsfjord skal fortsette å være Nord-Norges største landbrukskommune. Vi er derfor veldig fornøyd med at løsdriftskravet utsettes, sier Andreassen.

Bør æres

At det nasjonalt ble aksept for meningene fra Balsfjord, bekrefter stortingspolitiker Hans Fredrik Grøvan.

– Det ble en del oppslag og debatter omkring dette med løsdriftskrav etter at saken ble løftet på et høyere nivå etter initiativ fra Balsfjord. Det framkom flere tilbakemeldinger som konkluderte med at det var viktig å sette i gang tiltak. Meningene fra Balsfjord ble støttet av mange som så muligheter for mer realisme på melkeproduksjon på små og mellomstore bruk. Balsfjord kan derfor med rette ta sin del av æra for at kravet ble utsatt i ti år, sier Hans Fredrik Grøvan.