Mener han bor under uverdige forhold

Tidligere i høst ble det kjent at Fylkesmannen åpnet tilsynssak mot Balsfjord sykehjem. Flere pårørende og besøkende reagerte sterkt på det de mener er uverdige forhold for eldre på sykehjemmet.

En som kjenner de pårørende og besøkendes frustrasjon daglig på kroppen, er Harald Åsan, som selv er blant pasientene. Vårt times lange besøk hos den tidligere læreren ble et sterkt og rørende møte med en 69-åring som flere ganger satt med tårevåte øyne mens han fortalte om sitt opphold på Balsfjord sykehjem

– For tre år siden ble jeg rammet av slag, noe som førte til lammelse i hele venstre side av kroppen. Da jeg kom hit til sykehjemmet, bodde jeg i boenheten i annen etasje, forteller Åsan.

Flyttet mot sin vilje

Tiden på boenheten var han således fornøyd med, og der var det også mange andre pasienter som satte stor pris på Åsan og hans gode humør. Et humør som er blitt betraktelig mindre synlig i løpet av høsten.

– Da jeg kom tilbake etter kort besøk på UNN, ble jeg samme dag plutselig flyttet til et enmannsrom i en annen etasje sammen med en annen rullestolbruker. Jeg sa ifra om at det var galskap å plasseres to rullestolbrukere på et enkeltmannsrom, sier Åsan.

Siden 12. september har han delt rom med en annen beboer. En 69-åring som er klar på at det er uverdig at Balsfjord kommune ikke tar vare på sine innbyggere.

– Jeg ble ikke forespurt om jeg ville flytte fra boenheten. Selv om jeg nektet, var det ingen mulighet for meg å protestere. Svaret var at skulle jeg være på sykehjemmet, måtte jeg bare godta og bli flyttet på. Jeg ble rett og slett tvangsflyttet, sier Harald Åsan.

Mange mangler

Han forteller at på det nye rommet var det ikke varmeovn da han kom. Denne han har fått montert, og en god del nødvendig forbruksmateriell må han selv betale for.

– Med tanke på romtemperaturen passer rommet bedre til fruktlager. For å få opp temperaturen måtte jeg selv kjøpe varmeovn. I tillegg er romdørene skjeve. Det fører til at disse går igjen av seg selv, noe som igjen byr på problemer med bruk av rullestol, sier Åsan.

At det var dårlig plass til to rullestolbrukere, skjeve dører og dårlig med varme, var ikke alt.

– Alle rom bør være tilrettelagt ut fra den enkeltes bruker sitt behov. Selv er jeg avhengig av heis til visse daglige gjøremål, men slik heis hadde man ikke på sykehjemmet. Dermed måtte egen heis som jeg brukte hjemme, hentes, sier Åsan og rister oppgitt på hodet.

Uverdige forhold

I tillegg til at det ikke er plass til to rullestolbrukere, er det også bare et lite baderom med WC som de to må dele på.

– Det igjen er tungvint. Er toalettet opptatt, må jeg holde meg til det blir ledig. Toalettstolen er heller ikke tilpasset doen, noe som betyr at når jeg har behov for et toalettbesøk, må det legges bleier på gulvet for å samle opp avføring. Og skulle jeg bli sittende fast inne på baderommet, er det heller ingen mulighet å be om hjelp da det her ikke finnes ringeklokke, sier 69-åringen.

Som pårørende har uttalt seg om tidligere, forteller også han at blir det vanskelig når besøkende skal tas imot.

– Når én av oss får besøk, blir det til at vi tar oss av de besøkende ute på gangen. Heller ikke i stua kan vi sitte med våre nærmeste, da den er full av folk nesten til enhver tid. At det skal være slik i 2016, er rett og slett ikke holdbart, mener han.

Nektes opptrening

Åsan sier at ledelsen ved sykehjemmet er klar over problemene, men at lite blir gjort for å rette opp i det han betrakter som uverdige forhold.

– De ansatte gjør en fantastisk jobb, men også pleiere er oppgitte. Jeg har bedt disse om å skrive ned og levere avvik til ledelsen. Men om dette er gjort, vet jeg ikke. Det er i alle fall ingen fra ledelsen som tar ansvar og prøver å få til bedringer, sier Harald Åsan, som først denne uka fikk vite hvem av pleierne som er hans kontaktperson.

Han forteller at i løpet av de tre årene som er gått siden han fikk slag, har han kun fått noe fysioterapi under opphold på Finnsnes.

– Betyr det at du ikke er tilbudt noen form for opptrening gjennom Balsfjord kommune?

– Det er korrekt. Nærmeste som tar imot slagpasienter, er i Trondheim, men kommunen sier jeg ikke klarer å få det til. Jeg vil ha opptrening, men de mener at det ikke er lønnsomt at jeg skal få opptrening. Mulig de heller ikke er interessert i å gi meg opptrening, da sykehjemmet tjener penger på meg som de kan fakturere, sier den tidligere læreren og skytteren.

Hjem til kreftsyk kone

Med våte øyne forteller at han grunnen til at han mot sin vilje likevel godtok å bli flyttet, er hensynet til sin kone.

– Min kone ble alvorlig kreftsyk, og jeg ville ikke bekymre henne. Hun er nå hjemme, og den 20. desember skal jeg hjem på juleferie til min kjære Herborg. De har lovt at hjemmehjelpen skal komme innom én gang om dagen. Det skjer om morgenen og betyr at min nylig kreftopererte kone må hjelpe til ellers i døgnet. Hvor lenge hun klarer det, vet jeg ikke. Derfor er det vanskelig å si hvor lenge jeg får feire jul hjemme sammen med kona, avslutter Harald Åsan.

Kunne vært hvem som helst

Da vi var innom Åsan onsdag denne uka, hadde han besøk av Eva Johnsen. Den tidligere balsfjordordføreren bruker å stikke innom og snakke med Åsan når hun er på sykebesøk hos sin egen svigermor.

– At Harald klarer å beherske måten han blir behandlet på, er helt fantastisk. Til tross for at han selv blir behandlet på en uverdig måte, er han et stort muntrasjonsråd for andre. Det er virkelig beundringsverdig, sier Johnsen.

Selv er hun like gammel som Åsan.

– Hvem som får slag, er helt tilfeldig. Det kunne like godt vært meg selv som har måttet gjennom det Harald har opplevd de siste tre årene. Når man først blir syk og pleietrengende, burde man også fått enerom som er tilpasset den enkeltes behov. Man kan jo selv prøve å forestille seg hvordan det er å bli plassert på et rom sammen med en «fremmed». Og hvordan det føles å måtte ut på gangen når sine nærmeste kom på besøk. Det er nedverdigende og en uverdig måte å ta vare på mennesker med ekstra behov for omsorg på, sier Eva Johnsen.

Hun får støtte hos Jens Olav Løvlid, som selv kontaktet rådmann og ordfører denne uka for å få fortgang i saken.

– Det vi opplever med Harald, skal rett og slett ikke skje. Det er så uverdig at jeg ikke finner ord. Dette er en uholdbar situasjon som Balsfjord kommune snarest må ta tak i og gjøre noe med, sier Løvlid.

Stort press

Enhetsleder Jeanette Karlsen Skogeng forteller at presset på Balsfjord bo- og servicesenter er stort når det gjelder institusjonsplasser. At Åsan mener seg tvangsflyttet, er hun ikke enig i.

– Det er sånn at langtidspasienter i utgangspunktet har krav på enerom. Klarer vi ikke å ha denne gruppen pasienter på enerom, får de deler av vederlaget tilbake. Når det gjelder Harald Åsan, er han på kortidsavdelingen, og kortidspasienter har ikke krav på enerom, sier Karlsen Skogeng.

Hun påpeker at de hele tiden jobber med tanke på et høyt pasientbelegg.

– Vi prøver å gjøre det slik at de som passer i lag bor i lag. Hele tiden er det snakk om å finne de beste løsningene for pasientene, sier enhetslederen.

Tilpasset behov

Om påstandene om at rommet han har fått tildelt er for lite, sier Karlsen Skogeng at det er store rom på sykehjemmet.

– Arealmessig er det plass til dobbeltrom, og derfor legges også to i samme rom, forklarer hun.

På spørsmål om toalettet ikke er tilpasset brukerens behov, svarer hun at badene er bygd ut fra behovet til funksjonshemmede brukere.

– Vår oppgave er å tilrettelegge hjelpemidler ut fra behov. I denne sak leter vi etter hjelpemidler som dekker brukerens behov, sier Karlsen Skogeng.

Eget besøksrom

At pasientene må ta seg av besøk ute på gangene, sier hun ikke er tilfelle lenger.

– Vi har innredet besøksrom nettopp for at man skal kunne trekke seg tilbake og slippe å sitte i gangen eller i dagligstua, forteller hun.

Åsans påstander om at han ikke har fått opptrening fra Balsfjord kommune, samtidig som han påstår at kommunen mener slik opptrening ikke har noen nytte og blir for dyrt, ønsker hun ikke å kommentere ut fra sin taushetsplikt.

– Det jeg kan si, er at hovedregelen er at det ofte er snakk om å vedlikeholde funksjoner, noe som ivaretas av pleiere i det daglige. Når det gjelder effekten av fysioterapi, er dette noe som vurderes av fysioterapitjenesten i samhandling med oss, sier enhetslederen.

Hjemmetjenestens ansvar

–Åsan er bekymret for om kona klarer å yte nødvendig hjelp når han er hjemme i jula. Vil han få mer hjelp utover besøk av hjemmetjenesten om morgenen?

– På generelt grunnlag kan jeg si at når det gjelder pasienter på avlastning/korttidsplass, er det hjemmetjenesten som er ansvarlig for å yte hjelp når pasientene befinner seg i egen bolig, avslutter Jeanette Skogeng Karlsen.