Mener kommunen har flyttet skjellgrenser
MALANGSEIDET: Ifølge Anne Rebekka Pedersen har Balsfjord kommune tatt seg til rette og flyttet skjellgrenser på hennes eiendom for å tilrettelegge for bygging av et nytt turistanlegg. Dette godtar ikke Pedersen, som savner svar fra kommunen.
I begynnelsen av desember skrev Nye Troms om Malangen Resort sine planer om å bygge månelandsby bestående av glassigloer, mer enn 600 meter over havet.
Den gang forklarte daglig leder Eirik Tannvik at det ikke helt var avklart hvor det nye turistanlegget skulle ligge. Dette fordi det måtte avklares med tanke på reindrifta og grunneiere, men at det nok ble i nærheten av Linken-hytta over Malangseidet.
– Den 5. november ringte Bjørn Edvardsen fra Balsfjord kommune meg og spurte om jeg godtok grensen mellom min eiendom og min sønns eiendom ved Skreen. Det sa jeg ja til. Men da jeg dagen etter fikk skriftlig nabovarsel, viste det seg å være på Malangseidet og ikke ved Skreen, sier Anne Rebekka Pedersen.
Flyttet skjellgrenser
Sammen med nabovarslet fulgte et kart som hun reagerte på med det samme.
– Kartet viste at Balsfjord kommune har flyttet på skjellgrensen, noe jeg ikke kan godta, sier hun.
Hennes eiendom 65/3 ble skylddelt så langt tilbake som i 1851, med grense mot eiendom 65/36 fra Storelva til høyeste fjell og grense mot eiendom 65/4 fra Storelva til høyeste fjell. Fra eiendommen 65/3 ble det i 1926 utgått eiendom 65/22, og i 1942 ble eiendommene 65/32, 65/33, 65/34 og 65/35 utgått.
– Alle disse går til høyeste fjell, forteller hun.
Kartet som hun fikk vedlagt nabovarslet, viser ifølge Pedersen at deler av 65/3, 65/32 og 65/35 er lagt til 65/22.
– Som sagt kunne jeg ikke godta at Balsfjord kommune har flyttet skjellgrensen. Jeg tok derfor kontakt med jordskifteretten som ba meg om å klage til Balsfjord kommune.
Ikke fått svar
I midten av november leverte hun klagen til Balsfjord kommune.
– Den 16. november leverte jeg skriftlig klage der jeg klart gjør oppmerksom på at jeg ikke godtar flytting av skjellgrensen. Jeg gjorde også kommunen oppmerksom på at alle eiendommer utgått fra hovedbruket går opp til høyeste fjell, sier Pedersen.
– Hva har kommunen svart på klagen?
– Ingenting! En halvannen måned er gått, og fremdeles har jeg ikke hørt ett ord fra kommunen, sier hun.
Klar for retten
Den godt voksne damen er ikke redd for å si fra om hva hun mener om det hun betrakter som en useriøs fremgangsmåte for å sikre seg fjellområdet.
– Til det er det ikke mer å si enn at forsøket på å flytte skjellgrenser med et pennestrøk fordi det er noen som ønsker å bygge glasshus på min eiendom på fjellet, kommer jeg aldri til å godta. Havner saken i jordskifteretten, er det helt i orden. Jeg møter gjerne opp, for jordskifteretten går ikke utenom gamle skjellmerker, avslutter Anne Rebekka Pedersen.
Har stoppet saken
Rådgiver og oppmålingsingeniør hos Balsfjord kommune, Bjørn Edvardsen, beklager hvis Pedersen føler at hun ikke er blitt behandlet slik hun ønsket med tanke på svar på klagen.
– Hun har ikke fått noe skriftlig svar på sin klage, men som jeg sa til Pedersen allerede i første telefonsamtale, ville saken bli stoppet da vi har strenge retningslinjer å forholde oss til. Kommer det klage, må vi stoppe opp av hensyn til oppmålinger som er gjort i nyere tid, og derfor ble saken stoppet på et tidlig tidspunkt, forklarer Edvardsen.
Samtidig gjør han oppmerksom på at området som er tenkt til bygging av nytt turistanlegg, uansett ikke er på det som Pedersen mener er hennes eiendom.
– Dette vil ikke berøre det hun mener er hennes eiendom. Grensene har ligget slik de er i dag i det digitale registeret siden 1969. Med andre ord har grensen aldri vært definert lenger opp på fjellet etter at matrikkelloven ble innført, sier Edvardsen.
Han legger til at det er fiktive grenser som er målt opp på fjellet.
– Her er det skylddelingsforretninger fra 1800-tallet som definerer eiendomsgrensene. Det betyr likevel ikke at hun ikke eier videre oppover på fjellet, og det er ingen hinder for Pedersen å prøve å få definert eiendomsgrensen videre oppover mot fjellet, sier Bjørn Edvardsen.
I og med at saken er stoppet, kan utbygging ikke startes før involverte parter blir enige, eventuelt at saken avgjøres i jordskifteretten.
NB! Det lyktes ikke Nye Troms å få kommentar fra Eirik Tannvik, daglig leder hos Malangen Resort.
